Ved utgangen av 1995 var fordringene på utlandet 419 milliarder og gjelden 417 milliarder kroner. I løpet av året økte fordringene med 33 milliarder og gjelden med 8 milliarder kroner. Den vesentligste delen av ford-ringsøkningen skyldes en meget sterk vekst i livs- og skadeforsikringsselskapenes beholdninger av utenlands-ke verdipapirer og økte aksjebeholdninger innen oljenæringen og treforedlingsindustrien.
For første gang siden 1946 var Norge i fjor i nettofordringsposisjon overfor utlandet. Nettogjelden til utlandet ble redusert med 26 milliarder kroner i løpet av 1995, og ved årsskiftet var våre nettofordringer på utlandet 2 milliarder kroner, eller 0,2 prosent av BNP.
Økte nettofordringer på EU
Norges nettofordringer på EU-land økte med 29 milliarder kroner i 1995, fra en
nettogjeld på 6 milliarder kroner i 1994 til en nettofordring på 23 milliarder
kroner i 1995. De viktigste landene var Frankrike, Tyskland og Sverige, der vi
hadde nettofordringer på i alt 51 milliarder kroner. Nettofordringene på de
skandinaviske EU-medlemmene Danmark, Sverige og Finland økte med 20 milliarder
kroner i løpet av året. Norge har imidlertid en betydelig nettogjeld til
EU-landene Storbritannia, Nederland, Belgia og Luxembourg.
Nettogjelden er også stor til land utenfor EU. I løpet av fjoråret økte Norges nettogjeld til Sveits, USA og Japan med i alt 20 milliarder, og var 57 milliarder kroner ved årsskiftet.
Offentlige og private foretak
Offentlige og private foretak hadde ved årsskiftet en nettogjeld til utlandet
på 79 milliarder kroner. I løpet av året økte fordringene med 17 milliarder og
gjelden med 8 milliarder. Det gav en samlet nedgang i nettogjelden med 9
milliarder kroner i løpet av 1995. Industrinæringene hadde en
nettogjeldsnedgang på 2 milliarder. Det samme hadde kraft- og vannforsyning.
Oljenæringene hadde den kraftigste nedgangen i nettogjeld i denne gruppen, med
9 milliarder kroner. Selskaper innen post og telekommunikasjon økte derimot sin
nettogjeld med 3 milliarder.
De viktigste årsakene til nedgangen i nettogjelden var økte beholdninger av utenlandske aksjer, økte vareford-ringer på utlandet og redusert lånegjeld.
Sterk vekst i beholdningen av utenlandske aksjer
Norske beholdninger av utenlandske aksjer utgjorde ved utgangen av 1995 i alt
54 milliarder kroner. Beholdningene økte med 13 milliarder i løpet av året. De
største aksjeinvesteringene var i Storbritannia med 9 milliarder, USA med 8
milliarder, Danmark med 7 milliarder og Frankrike og Sverige med 5 milliarder
kroner hver.
Målt i kroner er dette den største økningen som noensinne er registrert. De norske aksjeinvesteringene ble mer enn doblet i Frankrike, og veks-ten i beholdningen av aksjer i Finland og Sverige var også meget sterk.
Norske aksjer på utenlandske hender utgjorde ved utgangen av 1995 i alt 35 milliarder kroner. Det var en økning på 3 milliarder i løpet av 1995. De viktigste investorland var USA med 8 milliarder og Sverige og Storbritannia med 6 milliarder kroner hver.
Om statistikken
Statistikken over Norges fordringer og gjeld overfor utlandet (finanstellingen)
bygger på oppgaver som hvert år innhentes fra alle juridiske personer som
Statistisk sentralbyrå vet har finansielle mellomværender med utlandet. I
finanstellingen er aksjer, ihendehaverobligasjoner og andre verdipapirer
vurdert til pålydende verdi. I utenriksregnskapet, som også gir endringstall
for Norges nettogjeld til utlandet, benyttes transaksjonsbeløpene for handel
med tilsvarende papirer. Dersom transaksjonsbeløpene ved handel i verdipapirer
er større enn papirenes pålydende verdi, vil det derfor kunne oppstå til dels
betydelige differanser mellom de to statistikkene.
Figur 8: Norges nettofordringer overfor utlandet, fordelt på land og landgrupper. Milliarder kroner