Offentlig forvaltnings nettofordringer økte med nær 35 milliarder i forhold til året før. Samtidig reduserte offentlig forvaltning sin gjeld til finansinstitusjonene med 7,5 milliarder i 1995, mens fordringene økte med 29 milliarder. Det siste skyldes hovedsakelig en sterk økning i statens nettokapitalinnskudd i oljevirksomheten på 10 milliarder, og en økning i likvide midler i form av bankinnskudd på 9 milliarder.
Offentlig forvaltnings nettofordringer var i 1995 på 302 milliarder. Dette var en økning på 35 milliarder i forhold til året før. Den konsoliderte offentlige bruttogjelden målt etter Maastricht-traktatens definisjon var i fjor på 328 milliarder, eller 35,5 prosent av BNP.
Offentlig bruttogjeld
Det gjeldsbegrepet som oftest benyttes ved internasjonale sammenligninger er
offentlig bruttogjeld etter Maastricht-traktatens definisjon. Det vil si at
interne gjeldsforhold innen forvaltningen ikke regnes med. I tillegg trekkes
annen gjeld og aksjekapital fra gjelden. Maastricht-kriteriet innebærer at
offentlig bruttogjeld til pålydende verdi ikke skal overstige 60 prosent av
BNP. For Norges del er denne indikatoren i 1995 beregnet til 35,5 prosent av
BNP. I EU er det bare Luxembourg som har lavere offentlig bruttogjeld målt som
andel av BNP.
Offentlig forvaltning består av to forvaltningsnivåer; statsforvaltningen og kommuneforvaltningen, herunder både primær- og fylkeskommuner. Statsforvaltningens nettofordringer økte i fjor med over 29 milliarder til nær 263 milliarder, mens kommuneforvaltningens nettogjeld kun ble redusert med 1 milliard til nær 46 milliarder.
Om statistikken
Finansstatistikken om offentlig forvaltning bygger blant annet på det sentrale
statsregnskapet og kommuneregnskapene. Balansetallene omfatter ikke statens
fremtidige pensjonsforpliktelser over folketrygden.
Figur 9: Offentlig forvaltning. Nettofordringer etter balansen. Pålydende verdi. Milliarder kroner
Ukens statistikk nr. 51-52, 1996