Årlig nasjonalregnskap, 1980-1988:

2,6 prosent i gjennomsnittlig BNP-vekst

---

Bruttonasjonalproduktet (BNP) målt i faste priser økte med 2,6 prosent i årlig gjennomsnitt for årene 1980-1988. Dette framgår av reviderte nasjonalregnskapstall som nå legges fram. Før hovedrevisjonen viste tallene en gjennomsnittsvekst på 2,8 prosent for disse årene. For hele perioden 1980-1996 er gjennomsnittlig BNP-vekst nå beregnet til 2,9 prosent.

---

Litt lavere BNP-vekst
Revisjonene av vekstraten for bruttonasjonalproduktet målt i faste priser er relativt moderate for årene 1980-1988. For perioden under ett er BNP-veksten litt lavere enn tidligere anslag. Vekstratene for årene 1983 og 1986 er justert ned fra henholdsvis 4,6 og 4,2 prosent til 3,5 og 3,6 prosent. For de andre årene i perioden er det bare mindre endringer i BNP-
veksten.

De fleste årene etter 1980 vokser oljevirksomheten sterkt. Dette bidrar til at BNP totalt vokser sterkere enn BNP for Fastlands-Norge. Gjennomsnittlig årlig volumvekst i perioden 1980-1988 er beregnet til 1,9 prosent for BNP for Fastlands-Norge, mot 2,6 prosent for BNP totalt. For alle årene 1981-1986 er vekstratene for BNP i Fastlands-Norge justert noe ned ved hovedrevisjonen. Det har blant annet vært en nedjustering av veksten for personlig tjenesteyting og boligtjenester. Nivåtallene for personlig tjenesteyting og boligtjenester er imidlertid vesentlig høyere enn før hovedrevisjonen.

Oppjustering av husholdningskonsumet
Nivået på konsumet i husholdninger og ideelle organisasjoner (tidligere kalt privat konsum) er oppjustert med 6-7 prosent per år sammenlignet med gamle nasjonalregnskapstall. Det har også skjedd store revisjoner i sammensetningen av konsumet. Tjenestekonsumet er justert kraftig opp, mens varekonsumet er revidert ned. Tjenestekonsumet er revidert opp hovedsakelig som følge av nye beregninger for boligkonsumet. Også en mer inngående behandling av konsumet i ideelle organisasjoner har medvirket til oppjusteringen. Utviklingen i husholdningenes konsum følger hovedsakelig samme forløp som i det gamle nasjonalregnskapet. Vekst i konsumet fra 1980 og fram til 1986 er noe lavere, mens de nye tallene viser en jevnere utvikling etter 1986 enn tallene før hovedrevisjonen. De reviderte konsumtallene gir ingen endring for den akkumulerte veksten over hele perioden fra 1980 til 1994 sammenlignet med de gamle tallene.

Svakere volumvekst i offentlig forvaltning
For første halvdel av 1980-tallet viser de reviderte tallene for konsum i offentlig forvaltning noe lavere vekst målt i faste priser sammenlignet med tidligere tall. De reviderte tallene for offentlig forvaltning er påvirket av flere definisjonsendringer, blant annet nye prinsipper for behandling av helseutgifter. Definisjonsendringene har medført at både statlig og kommunalt konsum, målt i løpende priser, er justert noe opp for alle år i beregnings-perioden. De reviderte beregningene av volum- og prisendring er dessuten bedre integrert med tallene for sysselsetting og lønnsvekst i offentlig forvaltning.

Oppjustering av lønnskostnadene
De samlede lønnskostnadene er justert opp med om lag 5 prosent for alle år hvor det foreligger reviderte nasjonalregnskapstall. Dette skyldes i hovedsak at det er tatt i bruk ny statistikk og forbedrede beregningsmetoder i flere næringer. Revisjonene er relativt små når det gjelder samlet sysselsetting og utførte timeverk. Det er også små endringer i tallene for årlig vekst i lønn per normalårsverk.

Store revisjoner av investeringstallene
En viktig endring i det nye nasjonalregnskapet er at investeringene i oljevirksomhet nå regnes på påløpt basis, mens investeringene tidligere ble registrert til tidspunktet for uttauing til oljefeltet. Dette er hovedårsaken til at vekstratene for bruttoinvesteringer i fast realkapital er betydelig revidert sammenlignet med gamle tall. De nye tallene viser en jevnere tidsutvikling, med blant annet markert lavere vekst-rater for toppårene 1986-1989.

Eksporten lite endret
Eksporttallene er lite revidert sammenlignet med gamle tall. Når det gjelder importen, viser de nye tallene en noe svakere volumvekst fram til 1984, mens vekstratene for årene 1985 og 1986 ligger 2-3 prosentpoeng høyere enn tidligere anslag. Dette er i hovedsak en følge av at oljeinvesteringene nå regnes som importert i samme periode som de påløper. De nye tallene for overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet er justert opp for 1983-1984, mens driftsregnskapet viser et større underskudd enn tidligere antatt for årene 1986-1988.

Disponibel inntekt og sparing oppjustert
Nivået på bruttosparing er i perioden 1980 til 1988 i gjennomsnitt oppjustert med 18,4 prosent for ikke-finansielle foretak og med 30,6 prosent for husholdninger og ideelle organisasjoner. I 1985 er husholdningssektorens brutto sparerate, sparing som andel av disponibel inntekt, beregnet til 5,7 prosent etter hovedrevisjonen. Spareraten i det gamle regnskapet ble beregnet til 4,0 prosent. I gjennomsnitt for åtteårsperioden er spareraten oppjustert med 1,6 prosentpoeng.

Innarbeiding av statistikk som tidligere ikke var med i grunnlaget for
nasjonalregnskapsberegningene har hatt særlig stor betydning for brutto- driftsresultat i næringslivet eller markedsrettet produksjonsvirksomhet, som er kraftigere oppjustert enn de samlede lønnskostnadene. For foretakene medførte dette en økning i driftsresultatet med 9,6 prosent for året 1985, og økningen forklarer i hovedsak oppjusteringen av bruttosparing i foretakssektoren.

Summen av bruttodriftsresultat og lønnskostnader i husholdningssektoren er oppjustert med 7,7 prosent i 1985. Nivåøkningen i inntektene fra produksjonsvirksomheten forklarer i hovedsak oppjusteringen av disponibel inntekt med 6,7 prosent i 1985.

Negative nettofinans-
investeringer
Til bruttorealinvesteringene knytter det seg flere definisjonsendringer som påvirker beregningene av netto- finansinvesteringene både i foretaks- og husholdningssektoren. Svært viktig er endringen av periodiseringsprinsippet for oljeinvesteringene i det nye regnskapet. I tillegg er omfanget av bruttorealinvesteringene noe utvidet i forhold til tidligere, og ny statistikk i beregningsgrunnlaget for nasjonalregnskapet har også påvirket nivået på bruttoinvesteringene i fast kapital.

Bruttorealinvesteringene i foretakssektoren i 1985 er oppjustert med 22,7 prosent. Denne oppjusteringen reduserte nettofinansinvesteringene i sektoren dette året til tross for høyere bruttosparetall i det reviderte regnskapet. De reviderte nettofinansinvesteringene for foretakene er imidlertid noe høyere enn de tilsvarende nivåtallene i det gamle regnskapet fram til 1984. For årene 1985-1988 er bildet motsatt. Bruttorealinvesteringene i husholdningssektoren er også oppjustert etter hovedrevisjonen, for 1985 med 14,5 prosent og i gjennomsnitt for hele
åtteårsperioden med 24,5 prosent. En vesentlig del av denne nivåjusteringen forklares ved at boliginvesteringene er oppjustert for alle årene. For årene 1980 til 1984 har det også funnet sted en betydelig oppjustering av bruttoinvesteringene i ideelle organisasjoner og hos personlig næringsdrivende eller husholdningenes markedsrettede produksjonsvirksomhet.

Nettofinansinvesteringene i husholdningssektoren for årene 1980 til 1984 er i det nye regnskapet beregnet lavere enn i det gamle regnskapet. For årene 1985 til 1988 er nivået på nettofinansinvesteringene om lag det samme i begge regnskapsversjonene.

Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har de siste årene gjennomført en omfattende hovedrevisjon av det norske nasjonalregnskapet. Det er tatt i bruk flere nye datakilder og utviklet nye beregningsmetoder. I tillegg er det innført nye definisjoner og klassifikasjoner, basert på nye internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts (SNA) 1993 og
European System of Accounts (ESA) 1995.

I NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 1988-1993 Produksjon, anvendelse og sysselsetting og NOS Nasjonalregnskap 1988-1993 Institusjonelt sektorregnskap er det publisert både hovedtall og detaljerte tall fra hovedrevisjonen. I egne tekstavsnitt er definisjoner og standardgrupperinger i det reviderte regnskapet beskrevet, sammen med en oversikt over de viktigste endringene.

I dette nummeret av Ukens statistikk presenteres reviderte tall tilbake til 1980. Tilbakeregningen er gjennomført etter samme beregningsmetoder som lå til grunn for reviderte nasjonalregnskapstall for 1988 og årene etter. Alle tilbakegående tall er omgruppert til de nye klassifikasjonene i nasjonalregnskapet. Dette innebærer blant annet at de reviderte næringstallene er tilpasset ny Standard for næringsgruppering (SN94).

I april vil det bli presentert reviderte nasjonalregnskapstall som går tilbake til 1978. Samtidig vil det også bli presentert reviderte kvartalsvise tall for alle år tilbake til 1978. Senere i år vil tallene bli publisert i større bredde i NOS-
publikasjoner.

Figur 4: Husholdninger og ideelle organisasjoner. Bruttosparing og nettofinans-
investering. Millioner kroner

Figur 5: Konsum i husholdninger og ideelle
organisasjoner, volumindekser.
1980=100

Figur 6: BNP, volumindekser. 1980 =100

Ny statistikk

Tabeller

Tabeller

Ukens statistikk nr. 6, 1997