På den annen side har innvandrerne mindre å rutte med enn nordmenn flest. Tre av ti innvandrerhushold faller under grensen for lavinntekt. Mange bor trangt, og en høy andel har store problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Vanskeligst stilt er innvandrere som kom til Norge etter at lavkonjunkturen satte inn ved inngangen til 1990-tallet. Innvandrere aksepterer i større grad boforhold som nordmenn er misfornøyde med.
Innvandrere fra ikke-vestlige land opplever mindre diskriminering på bolig- og arbeidsmarkedet enn man har funnet i tidligere undersøkelser. Det viser Statistisk sentralbyrås undersøkelse om innvandreres levekår i 1996.
Lavere utdanning
Undersøkelsen presenterer viktige sider ved levekårene blant innvandrere fra
åtte forskjellige ikke-vestlige land, og sammenlignet dem med levekårene for
nordmenn med samme alders-, kjønns- og bostedsprofil som innvandrerne. De åtte
landene er tidligere Jugoslavia (unntatt Bosnia-Hercegovina), Tyrkia, Iran,
Pakistan, Vietnam, Sri Lanka, Somalia og Chile. Innvandrerne har gjennomgående
lavere utdanning enn nordmenn. Andelen som er sysselsatt, er også langt lavere.
Det er likeledes større forskjell mellom kjønnene med hensyn til andelen
sysselsatte blant innvandrerne enn blant nordmenn.
Utdanning, språkferdighet, ankomstår og innvandringsgrunn er faktorer som påvirker innvandrernes sjanser på arbeidsmarkedet. Selv om utdanning bedrer jobbsjansene, er andelen sysselsatte likevel betydelig større blant høyt utdannede nordmenn enn blant høyt utdannede innvandrere. Til tross for dette anfører bare to av ti høyt utdannede og arbeidsløse innvandrere diskriminering som forklaring på at de ikke er i arbeid.
Trangere og billigere
Innvandrerne har langt lavere disponibel husholdsinntekt per forbruks-enhet enn
nordmenn. I gjennomsnitt utgjør deres disponible husholdsinntekt per
forbruksenhet bare 58 prosent av nordmenns. Dette fører til at om lag tre av ti
innvandrerhushold faller under grensen som i EU betraktes som en grense for
lavinntekt. Denne defineres som halve medianen av disponibel husholdsinntekt
per forbruksenhet for befolkningen som helhet. I 1994 gikk denne grensen ved om
lag 52 000 kroner.
Innvandrernes beskjedne økonomiske ressurser fører blant annet til at de bor billigere og trangere enn nordmenn. De er oftere leietakere eller borettslagseiere og bor sjeldnere i enebolig. Den grunnleggende standarden i innvandrernes boliger er imidlertid ikke særlig dårligere enn i nordmenns boliger.
En av fem diskriminert
En av fem innvandrere rapporterer at de har blitt diskriminert på
boligmarkedet, en av sju at de har blitt plaget på jobben på grunn av sin
innvandrerbakgrunn, og en av fjorten at de har blitt utsatt for vold eller
alvorlige trusler. Disse tallene synes å være lavere enn tidligere antatt.
Andelen som rapporterer å ha blitt utsatt for vold eller trusler, er ikke
høyere blant innvand-rerne. Det er ikke tegn til at det er de mest
ressurssterke, de som er mest språkmektige og høyest utdannede som oftest
rapporterer om diskriminering. Snarere er det personer med lavstatuspreget
bolig- og arbeidssituasjon som melder om diskriminering.
Iranere mest utsatt
To av ti iranere hevder å ha blitt plaget på jobben på grunn av sin
innvandrerbakgrunn, mens tallet for chilenere er knapt en av ti.
Samtidig hevder fire av ti iranere og fem av ti somaliere at de helt sikkert er blitt nektet å kjøpe eller leie bolig på grunn av sin innvandrerbakgrunn.
Nesten to av ti iranere hevder å ha blitt utsatt for vold eller alvorlige trusler det siste året. Nesten ingen innvandrere fra Vietnam og Sri Lanka oppgir at de har blitt utsatt for vold eller trusler.
Ukens statistikk Ukens statistikk nr. 7, 1997