Flest nye arbeidstakere i Aust-Agder og Møre og Romsdal

Aust-Agder og Møre og Romsdal hadde størst vekst i antall arbeidstakere fra 1994 til 1995. Den laveste prosentvise økningen hadde Rogaland og Nordland. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidstakerstatistikk etter arbeidssted 4. kvartal 1995.

For landet som helhet økte tallet på arbeidstakere med 1,9 prosent fra 1994 til 1995. Veksten var størst i Aust-Agder og Møre og Romsdal med henholdsvis 3,8 og 3,2 prosent. Også Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Vest-Agder hadde en økning som var større enn for landet sett under ett.

Økning i sekundærnæringene i de fleste fylker
Fra 1994 til 1995 var det en økning i tallet på arbeidstakere i sekundærnæringene på 2,1 prosent. Alle fylkene unntatt Rogaland, Troms og Finnmark hadde økning i sekundærnæringene sett under ett. Den prosentvise økningen var størst i Aust-Agder og Hedmark. I begge fylkene var økningen på over 5 prosent.

Det ble 5 600 flere arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet og

4700 flere i industrien fra 1994 til 1995. Både i Oslo og Akershus økte tallet på arbeidstakere i bygge- og anleggsvirksomhet med mer enn 1000 arbeidstakere. Flere andre fylker, blant dem Møre og Romsdal, Hedmark og Aust- og Vest-Agder, hadde også en større økning i bygge- og anleggsvirksomheten.

Det var en nedgang i tallet på arbeidstakere i oljeutvinning fra 1994 til 1995 på om lag 800, hovedsakelig i Rogaland. I tillegg kommer en nedgang på om lag 350 arbeidstakere på grunn av endring i datagrunnlaget.

Både i Rogaland og Hordaland var det en større nedgang i verkstedindustrien. Nedgangen skyldes avslutning av arbeider innenfor produksjon av oljerigger og fartøyer.

Østfold, Oppland, Vestfold, og Møre og Romsdal hadde størst økning i tallet på arbeidstakere i verkstedindustrien.

I Finnmark skyldes nedgangen i sekundærnæringene redusert bemanning ved malmproduksjonen i Sør-Varanger. I tillegg var det noe nedgang i fiskeindustrien både i Troms og Finnmark.

Tjenesteytende næringer øker
I offentlig, sosial og privat tjenesteyting var det for landet som helhet en økning i tallet på arbeidstakere på 1,3 prosent, mot 1,7 prosent fra 1993 til 1994. Fra 1994 til 1995 var det en økning i alle fylkene unntatt Sør-Trøndelag. Lavest økning var det i Nordland, Vest-Agder og Hedmark, med mindre enn 0,3 prosent.

De øvrige tjenesteytende næringer hadde samlet en økning i tallet på arbeidstakere fra 1994 til 1995 på 2,6 prosent, mens det fra 1993 til 1994 var en økning på 1,2 prosent. Den prosentvise økningen var størst i Aust-Agder, Akershus og Møre og Romsdal og lavest i Østfold og Oppland.

Om statistikken
Arbeidstakerstatistikken etter arbeidssted viser hvor i landet arbeidstakerne arbeider, og må ikke forveksles med arbeidstakerstatistikk etter bostedsfylke, som Statistisk sentralbyrå også publiserer og som sist ble offentliggjort i Ukens statistikk nr. 30/31 1996. For enkelte fylker har det vært en sterkere økning fra 1994 til 1995 av arbeidstakere som arbeider i fylket enn for arbeidstakere som har sitt bosted der. Dette gjelder Akershus, Aust- og Vest-Agder og Møre og Romsdal.

Datagrunnlag
Arbeidstakerstatistikken etter arbeidssted omfatter foreløpig ikke ansatte i primærnæringene, bortsett fra innen fiskeoppdrett. Statistikken baserer seg hovedsakelig på data fra Rikstrygdeverkets arbeidstaker-/arbeidsgiverregister og Enhetsregisteret. I forbindelse med omleggingen av den registerbaserte sysselsettingsstatistikken er referansetidspunktet endret fra 2. til 4. kvartal. Referansetidspunktene for 4. kvartal er 10. november 1994 og 16.november 1995. Fra og med 1995 er om lag 7 000 arbeidstakere som er døde eller utvandrede utelatt fra datagrunnlaget. Dette medfører at økningen i tallet på arbeidstakere fra 1994 til 1995 blir noe for lav.

Definisjoner
Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Sekundærnæringene omfatter oljeutvinning og bergverksdrift, industri, kraft- og vannforsyning og bygge- og anleggsvirksomhet. Tertiærnæringene har vi her valgt å dele i to; a) offentlig, sosial og privat tjenesteyting og b) øvrige tjenesteytende næringer: varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport, lagring, post og telekommunikasjoner og bank, forretningsmessig tjenesteyting med mer.

Figur 2: Prosentvis endring i antall arbeidstakere fra 4. kvartal 1994 til 4. kvartal 1995. Sekundærnæringene, offentlig, sosial og privat tjenesteyting og øvrige tjenesteytende næringer, etter arbeidsstedsfylke

Arbeidstakere etter arbeidssted, 4. kv. 1995.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Tall på kommunenivå publiseres i Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon: Kari Kraakenes, tlf. 21 09 47 86, e-post: kkr@ssb.no eller Else Berit Skaug, tlf. 21 09 47 90, e-post: ebs@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 9, 1997