Økt utenlandsgjeld for banker og finansieringsforetak

Bankenes og finansieringsforetakenes gjeld til utlandet, regnet brutto, var ved utgangen av 1996 på 175 milliarder kroner, hvilket innebærer en økning på mer enn 23,5 milliarder sammenlignet med kvartalet før. Økningen i bankenes gjeld skyldes for en stor del økte innskudd fra utenlandske banker.

I samme periode gikk bankenes og finansieringsforetakenes fordringer på utlandet ned fra 96,9 til 82,8 milliarder kroner. Nettogjelden til disse finansinstitusjonene overfor utlandet har dermed økt med nesten 70 prosent i løpet av fjorårets siste kvartal, og utgjorde 92,2 milliarder kroner ved utgangen av 1996.

Sett under ett er finansinstitusjonene, forsikringsselskapene holdes her utenfor grunnet manglende oppgavedekning, i en netto fordringsposisjon overfor utlandet, med netto tilgodehavender på 126 milliarder kroner ved utgangen av 1996. Dette skyldes imidlertid Norges Banks store nettofordringer overfor utlandet, som utgjorde 218,2 milliarder kroner per 31.desember1996 og som viste en særlig stor økning i fjorårets siste kvartal som følge av de økte avsetningene til statens petroleumsfond.

De private finansinstitusjonene, her bankene og finansieringsforetakene, er derimot nettoskyldnere, der bankene står for 74 prosent av nettogjelden på 92,2 milliarder. Det er imidlertid bare i bankene at bruttogjelden overfor utlandet har økt i løpet av fjorårets siste kvartal. Finansieringsforetakenes netto gjeldsøkning i perioden skyldtes at deres fordringer ble redusert mer enn gjelden. Sammenlignet med utgangen av 1995 har det funnet sted en netto gjeldsøkning på 57,4 milliarder kroner, det vil si en økning på 165 prosent på ett år, og denne utviklingen kan for det aller meste tilskrives bankene.

Finansinstitusjonenes totale forvaltningskapital viste i løpet av fjorårets siste kvartal en økning på 51 milliarder kroner og utgjorde 1 784 milliarder kroner ved utgangen av 1996. Med en økning på 41 milliarder har endringen vært størst for Norges Bank, men også bankene og forsikringsselskapene har hatt en markant økning, på henholdsvis 14 og 9 milliarder kroner. Forvaltningskapitalen i de statlige låneinstituttene og i finansieringsforetakene gikk ned i samme periode, for sistnevnte med 12 milliarder.

Utlån til publikum fortsetter å øke, og i fjorårets siste kvartal var økningen på 16 milliarder kroner. Bankene har tatt markedsandeler fra finansieringsforetakene og forsikringsselskapene og hatt en økning i sine utlån til publikum på 18 milliarder over samme periode. Sammenlignet med samme periode i 1995 har utlånene økt med 59 milliarder kroner, og for bankene med 67 milliarder. Som andel av forvaltningskapitalen har imidlertid utlån til publikum vist en nedgang, både for bankene og for finansinstitusjonene samlet.

Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har fra og med 1. kvartal 1996 gått over til å presentere kvartalstall for finansinstitusjonene. Endringen i publiseringsform og hyppighet har bakgrunn i at Norges Bank fra 1.januar 1996 tok over arbeidet med innhenting av detaljerte regnskapstall for private og offentlige banker, kredittforetak og finansieringsselskaper. I den offisielle kvartalsstatistikken er grupperingen av finansinstitusjoner basert på EUs Standard for næringsgruppering - NACE. Statlige låneinstitutter grupperes i NACE sammen med finansieringsforetak. I kvartalsstatistikken er det imidlertid gitt separate tall for de statlige låneinstituttene med bakgrunn i deres sterke posisjon på lånemarkedet.

Figur 14: Nettofordringer overfor utlandet. 4. kv. 1995-4. kv. 1996. Millioner kroner

Ny statistikk

Finansinstitusjoner, 4. kv. 1996.
Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk og i Bank-og kredittstatistikk: Aktuelle tall. Mer informasjon: Ole Marius Tidemann, tlf. 21 09 44 68, e-post: omt@ssb.no eller Kjell Hammer, tlf. 21 09 45 13, e-post: klh@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 12, 1997