CO2-utslippene i Norge økte med 15 prosent fra 1989 til 1996. Den nasjonale målsettingen har vært å stabilisere disse utslippene på 1989-nivå. Veksten i utslipp siden 1989 har skjedd på stort sett alle områder. Økningen i utslipp fra 1995 til 1996 skyldes særlig økt oljeforbruk i industrien og andre næringer.
CO2-utslippene i Norge økte med 7,5 prosent fra 1995 til 1996. Dette er den største økningen fra ett år til et annet de siste 20 årene. Det viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Årsaken var særlig det høye oljeforbruket i industrien og andre næringer. En økt andel biler med treveis katalysator og tiltak mot utslipp fra oljelasting har ført til stabile utslipp av flyktige organiske forbindelser (NMVOC). Utslippene av nitrogenoksider (NOx) økte med 3,5 prosent.
CO2-utslippene fra bruk av fyringsparafin og fyringsolje økte med nesten 30 prosent fra 1995 til 1996. Det stasjonære oljeforbruket var i 1996 på samme nivå som i 1989. Det høye oljeforbruket skyldes særlig de høye prisene på elektrisitet. Spotprisen på elektrisitet var i fjor på gjennomsnittlig 31 øre/kWh, inkludert moms, mens den i en periode var hele 44 øre/kWh (Ukens statistikk nr. 9/97).
Listeprisen på lett fyringsolje var om lag 48,5 øre/kWh nyttiggjort energi, men industrien og andre større forbrukere får ofte betydelige rabatter. Prisen på tungolje, særlig når man tar hensyn til rabatter, blir lavere enn for lett fyringsolje.
CO2-utslippene fra oljevirksomheten på norsk sokkel økte med 5 prosent fra 1995 til 1996. Utslippene økte imidlertid mindre enn produksjonen av olje og gass på henholdsvis 12 og 31 prosent. Utslippene fra mobile kilder som transport, økte med 5 prosent. Utslipp fra alle typer transport økte, men særlig fra veitrafikk, innenriks sjøfart og fiske. Utslippene fra indust-riprosesser var uendret fra 1995 til 1996 på grunn av et relativt stabilt produksjonsnivå i prosessindustrien.
Stabile NMVOC-utslipp
NMVOC-utslippene var uendret fra 1995 til 1996. Over halvparten av de norske
utslippene stammer fra bøyelasting av råolje på norsk sokkel og terminalene.
Årsaken til at utslippene var stabile, tross økt oljelasting, var lavere
produksjon av olje på felt med høye spesifikke utslipp ved lasting samt
gjenvinning av damp på terminalen på Sture. En større andel biler med treveis
katalysator bidrog til en reduksjon i utslippene fra veitrafikk.
Norge har forpliktet seg til å stabilisere utslippene på 1989-nivå innen 1999. Økningen fra 1989 til 1996 har imidlertid vært på hele 35 prosent. Gjennomføring av tiltak rettet mot alle skip som laster råolje på norsk sokkel og terminalene samt raffineriene og store bensinstasjoner, vil i tillegg til en større andel biler med treveis katalysator kunne gjøre det mulig å nå dette målet.
Fornying av bilparken gir lavere utslipp
Utslippene av NOx økte med 3,5 prosent fra 1995 til 1996. Økningen skyldes økt
forbrenning av olje og gass i industri, oljeutvinning og andre næringer samt
økt forbruk av drivstoff i innenriks sjøfart og fiske.
Til tross for økt forbruk av drivstoff, gikk utslippene fra veitrafikken ned med 3 prosent, som følge av en nyere bilpark som følger strengere avgasskrav. I 1996 hadde 31 prosent av personbilene treveis katalysator, og disse utførte om lag 40 prosent av trafikkarbeidet. Den omfattende vrakingen av eldre biler i 1996 vil først få full virkning på utslippene i 1997. Målet er å redusere NOx-utslippene med 30 prosent fra nivået i 1986 innen 1998. Reduksjonen 1986-1996 er beregnet til 5 prosent.
Om statistikken
Statistikken er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB) og Statens
forurensningstilsyn (SFT). SFT leverer data for utslipp fra store
industribedrifter og vurderer utslippsfaktorene. SSB har ansvar for data på
aktivitetsnivået og beregninger. Utslippstallene for 1996 er foreløpige.