Den sterke økningen i utlignet fellesskatt skyldes hovedsakelig en endring i skattesatsene mellom kommune/fylke og skattefordelingsfondet. For inntektsåret 1994 utgjorde fellesskatten 7,75 prosent av alminnelig inntekt etter særfradrag for forskuddspliktige skattytere. Den kommunale og fylkeskommunale inntektsskatten ble utlignet med 20,25 prosent av samme beregningsgrunnlag. I 1995 ble skattesatsene endret til henholdsvis 8,75 og 19,25 prosent.
Skattestatistikken viser at total utlignet fellesskatt til skattefordelingsfondet økte med 25 prosent fra 1994 til 1995. Det ble utlignet henholdsvis 15 og 29 milliarder kroner i fellesskatt på etterskuddspliktige og forskuddspliktige skattytere i 1995. De tilsvarende tallene for 1994 var
11 og 24 milliarder kroner.
For etterskuddspliktige skattytere, unntatt kraftselskaper, økte fellesskattesatsen fra 18,5 til 19,75 prosent i samme periode. Den kommunale/fylkeskommunale inntektsskattesatsen for etterskuddspliktige ble redusert fra 9,5 til 8,25 prosent. Utlignet inntektsskatt til kommune og fylke økte med i underkant av 2 milliarder kroner, om lag 3 prosent, fra 1994 til 1995.
Totalt utlignede skatter og avgifter utgjorde om lag 185 milliarder kroner i
1995. Dette var en økning på drøye
9 prosent fra året før. Av de totale
utlignede skatter etter skattefradrag og nedsettelser, var 23 prosent utlignet
på etterskuddspliktige skattytere, mens 77 prosent var utlignet på
forskuddspliktige.
Til tross for reduksjon i skattesatsen utgjør fortsatt inntektsskatten til kommune og fylke den høyeste andelen av de totale utlignede skattene. En oversikt over de enkelte utlignede skatter for forskuddspliktige skattytere viser at denne inntektsskatten utgjorde 43 prosent av totale utlignede skatter i 1995. Tilsvarende andel for medlemsavgift til folketrygden og fellesskatt var på 26 og 21 prosent. Inntektsskatten til staten som hovedsakelig består av toppskatt, utgjorde 6 prosent av totale utlignede skatter for forskuddspliktige skattytere. For-muesskatten til stat og kommune var på om lag 5 milliarder kroner i 1995, en andel på 4 prosent.
Forskuddspliktige skattytere fikk til sammen 8,4 milliarder kroner i fradrag og nedsettelser i skatt i 1995. Godtgjørelsesfradraget utgjør alene om lag 3 milliarder kroner eller 35 prosent av samlede fradrag og nedsettelser. Tilsvarende andel for nedsettelse etter skattelovens paragraf 78, skattytere med liten skatteevne, og forsørgerfradraget var 29 og 23 prosent. Øvrige skattefradrag som for eksempel Finnmarksfradrag, Boligsparing for ungdom (BSU) og Aksjesparing med skattefradrag (AMS) utgjorde 13 prosent av samlede fradrag og nedsettelser i 1995.
Om statistikken
Skattestatistikken bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for
forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. Statistikken omfatter tall
fra inntektsåret 1995. Oversikten over skatteligningen omfatter bare beløp som
er ilagt skatt.
Alminnelig inntekt er i hovedsak en videreføring av nettoinntekt før særfradrag ved kommuneskatteligningen, og omfatter summen av alle typer skattepliktig inntekt og pensjoner minus inntektsfradrag. I statistikken er korreksjonsinntekt inkludert i alminnelig inntekt.
Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital minus gjeld. De enkelte formuesarter er vurdert etter ligningsverdi. Enkelte formuesarter er medregnet bare utover bestemte fribeløp.
De ulike inntekts- og formuesskattene samt medlemsavgiften til folketrygden, omfatter nettobeløp, det vil si bruttoskatter fratrukket skattefradrag og nedsettelser.