Utvalgstelling for landbruket. Skogbruk, 1995:

Mindre bruk av hogstmaskin

---

Bruken av hogstmaskin var jevnt stigende fram til 1994, men ser ut til å ha stagnert i 1995. Da ble knapt halvparten av salgskvantumet avvirket på denne måten. Fremdeles er det på Østlandet at bruken av hogstmaskin er størst.

---

Minst bruk av hogstmaskin på Sør- og Vestlandet
3,8 millioner kubikkmeter eller 46 prosent av kvantumet avvirket for salg var felt og kvistet med hogstmaskin. Dette er 2 prosentenheter mindre enn året før. Nedgangen har vært størst på Sør- og Vestlandet. I Akershus og Oslo, Hedmark og Oppland ble 59-64 prosent av hogsten utført med maskin i 1995.

Over halvparten av kvantumet ble fraktet ut av skogen opplastet på spesialtraktor (lassbærer). 36 prosent ble tatt ut med landbrukstraktor, hvorav 29 prosent slepekjørt og 7 prosent opplastet på tømmerhenger. Resten ble tatt ut med rammestyrt lunnetraktor eller på annen måte. Fordelingen av terrengtransport på spesialtraktor (lassbærer og lunnetraktor) og landbrukstraktor har ikke endret seg særlig i 1990-årene.

Av kvantumet avvirket for salg kom 91 prosent fra sluttavvirkning, 7 prosent fra tynning og 2 prosent fra annen hogst (vindfallhogst, hogst av frøtrær og skjermtrær med mer). Størst andel tynningsvirke var det i Hedmark med 18 prosent.

Entreprenører
Entreprenører og andre som hadde tatt på seg driften til en avtalt pris, avvirket 64 prosent og kjørte fram 66 prosent av salgskvantumet. Skogeier og ulønnede familiemedlemmer utførte 22 prosent av hogsten og 25 prosent av framkjøringen, og lønnet arbeidshjelp utførte 14 prosent av hogsten og 10 prosent av framkjøringen.

Lavest driftsutgifter i Østfold
For avvirkning der hogst og framkjøring ble utført av entreprenør eller andre som hadde tatt på seg driften til en avtalt pris, var driftsutgiftene 118 kroner per kubikkmeter for slutthogst, 175 kroner per kubikkmeter for tynning og 147 kroner per kubikkmeter for annen hogst.

Østfold, Akershus og Oslo, Hedmark, Oppland og Buskerud var de eneste fylkene hvor gjennomsnittlige driftsutgifter lå under landsgjennomsnittet. Aller lavest var driftsutgiftene for slutthogst i Østfold, med 100 kroner per kubikkmeter i gjennomsnitt. For tynning var driftsutgiftene lavest i Buskerud, med 166 kroner per kubikkmeter. Vestlandet og Nord-Norge hadde høyest driftsutgifter for både slutthogst og tynning.

Det ble utført sluttavvirkning på i alt 463 000 dekar i 1995. I 1988 var tilsvarende tall 637 000 dekar. Disse tallene inkluderer snauhogd areal så vel som areal satt i frøtre- eller skjermstilling. Gjennomsnittlig flatestørrelse på snauflater var 15,4 dekar i 1995. Flater med frøtrær var litt større, i gjennomsnitt 17,8 dekar, og flater med skjerm var i gjennomsnitt 22,0 dekar. Hogst på småflater under 5 dekar utgjorde til sammen 33 000 dekar. 266 000 dekar ble tilplantet eller tilsådd i 1995. Dette er om lag 5 000 dekar mindre enn året før. Areal tilplantet eller tilsådd har avtatt de siste årene, fra 380 000 dekar i 1988. Arealet som ble tilplantet eller tilsådd i 1995 tilsvarte 57 prosent av arealet som ble sluttavvirket. I 1988 tilsvarte tilplantet/tilsådd areal 60 prosent av sluttavvirket areal.

Om statistikken
Statistikken bygger på et utvalg av bruk som leverte oppgave til den fullstendige landbrukstellingen i 1989. Utvalget er på om lag 24 000 enheter, og disse enhetene leverer oppgave hvert år. Skogavvirkning for salg har tradisjonelt vært fordelt etter hvem som administrerte driften, men ble ved siste undersøkelse fordelt etter hvem som utførte hogst og framkjøring.

Tallene for kvantum avvirket for salg avviker fra tilsvarende tall offentliggjort i NOS Skogavvirkning. Dette skyldes delvis ulike datakilder. Dessuten gir skogavvirkningsstatistikken tall for driftsåret, mens utvalgstellingen følger kalenderåret.

Figur 22: Avvirkning fordelt på hogstmaskin og andre hogstmetoder. 1 000 kubikkmeter

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 17, 1997