Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, 1995. Foreløpige tall:

Vi skylder 304 000 kroner

---

I gjennomsnitt hadde hver husholdning i Norge 304 000 kroner i gjeld i 1995. Dette var en
økning på knapt 24 000 kroner fra året før. Målt i faste priser hadde likevel husholdningene mindre gjeld i 1995 enn i 1990. Småbarnsfamiliene hadde den høyeste gjelden med 603 000 kroner.

---

Bortsett fra par med småbarn (under 7 år), var det par uten barn, par uten barn der eldste person var i alderen 45-65 år og pensjonistektepar (65 år og over) som hadde den største økningen i disponibel inntekt fra 1984 til 1995. Disse husholdningstypenes inntekt økte alle med over 30 prosent, målt i faste priser.

Mer gjeld
Det ble flere husholdninger med mye gjeld i forhold til husholdningsinntekten i 1995, viser foreløpige tall fra inntekts- og formuesundersøkelsen. 37 prosent av alle husholdningene hadde en gjeld som var større en den samlede husholdningsinntekten i 1995, og 14 prosent av disse hadde en gjeld som var mer enn to ganger inntekten. Tilsvarende tall for 1994 var henholdsvis 35 og 13 prosent.

Gjelden tynger mindre
Rentenedgangen etter 1993 har likevel gjort det stadig lettere å betjene denne gjelden. Mens renteutgiftene utgjorde 14 prosent av samlet husholdningsinntekt i 1988, er denne
andelen bare 6 prosent i 1995. Den største reduksjonen i renteutgifter har småbarnsfamiliene fått. Mens
hele 21 prosent av husholdningsinntekten gikk med til å betale gjeldsrenter i 1988, var tilsvarende andel kun 9 prosent i 1995. I gjennomsnitt hadde småbarnsfamiliene 40 000 kroner i gjeldsrenter i 1995.

De yngste fikk minst
Fra 1994 til 1995 var det husholdninger der hovedinntektstakeren var i alderen 35-44 år som hadde den største økningen, med vel 12 000 kroner. Også yngre pensjonisthusholdninger (67-79 år) hadde en sterk inntektsvekst. Gjennomsnittlig disponibel inntekt for alle husholdningene var knapt 210 000 kroner i 1995, vel 8000 kroner mer enn året før.

Den laveste inntektsveksten i denne perioden hadde husholdninger der hovedinntektstakeren var under 35 år. For aldersgruppen 25-34 år økte den disponible inntekten med knapt
3 000 kroner, mens de aller yngste husholdningene (under 25 år) hadde samme nominelle inntekt i 1995 som året før.

Økt ulikhet i finansformuen
Husholdningenes finanskapital består av bankinnskudd og ulike typer verdipapir. I gjennomsnitt hadde husholdningene en finansformue på 206000 kroner i 1995. Det er imidlertid store forskjeller i fordelingen av finansformuen. Den tidelen av husholdningene med størst finansformue, disponerte 60 prosent av all
finansformue i 1995. Dette var
samme andel som året før. Sammenlignet med 1985 har imidlertid forskjellene i finansformue økt. Dengang disponerte den rikeste tidelen 49 prosent av all finansformue.

Om statistikken
Inntekts- og formuesstatistikken 1995 er basert på et landsomfattende utvalg på om lag 10 000 husholdninger.

Grunnlaget for statistikken er opplysninger om inntekter og formue hentet fra skatteligningens materiale. Det betyr at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Dette betyr også at i formuesstatistikken er det ligningsverdier som ligger til grunn for fastsettelse av realkapitalen og aksjekapitalen. De registrerte formuestallene er derfor for lave.

I tillegg til opplysninger fra skatteligningen har vi også fått tilgang til en del skattefrie inntekter som tilfaller husholdningene, for eksempel bostøtte, stipend, barnetrygd, grunn- og hjelpestønad og økonomisk sosialhjelp.

Figur 10: Gjennomsnittlig gjeld per husholdning. Tall for husholdningstype. Foreløpige tall. 1995. 1 000 kroner

Ny statistikk

Tabeller

Ukens statistikk nr. 17, 1997