Det foreligger nå endelige tall for hele perioden 1978-1994 etter nytt nasjonalregnskapssystem.
Nye tall for realkapital og kapitalslit, som er beregnet tilbake til 1978, gir en betydelig oppjustering av kapitalslitet. Det ligger nå om lag 2 prosentpoeng høyere som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) enn før hovedrevisjonen av nasjonalregnskapet. Dette har ført til at husholdningenes sparerate er revidert opp.
For de siste årene er beregnet verdi av det totale kapitalslitet verdireduksjonen av realkapitalen som følge av slitasje og elde, vel 20 prosent høyere enn før hovedrevisjonen. De største revisjonene finner vi for boligtjenestene, varehandelen og statsforvaltningen. Det nye nivået for kapitalslit er, målt som andel av BNP, meget høyt internasjonalt sett. Dette skyldes dels at Norge har høy investeringsandel, og dels at realkapitalen i oljevirksomhet og utenriks sjøfart avskrives raskere enn kapitalen i fastlandsnæringene.
Beregningsmetoden er lagt om i forhold til den metoden som ble brukt før hovedrevisjonen. Det er nå brukt en geometrisk avskrivingsmetode for realkapitalen, mens det tidligere ble brukt en lineær avskrivingsmetode. Dessuten er anslått levetid på ulike kapitalarter revidert. Det er nå også beregnet kapitalslit i Forsvaret, noe som ikke var tilfelle tidligere.
Høyere nettoinntektstall
Mens bruttonasjonalproduktet gjennomgående er justert opp med 9-10 prosent i
forbindelse med hovedrevisjonen, har den sterke oppjusteringen av kapitalslit
ført til at netto nasjonalinntekt og disponibel inntekt for Norge bare er
oppjustert med om lag 6 prosent. For 1990 er samlet sparing 1,6 milliarder
kroner, eller knapt 3 prosent, høyere enn før hovedrevisjonen.
Husholdningenes sparerate er oppjustert
De nye reviderte tallene for disponibel inntekt og sparing for husholdninger og
ideelle organisasjoner er høyere enn tallene i det gamle nasjonalregnskapet.
For 1990 er sparingen i denne sektoren beregnet til 8,1 milliarder kroner, mot
3 milliarder kroner før hovedrevisjonen.
Spareraten (sparing i prosent av disponibel inntekt)er i perioden 1978- 1994 i gjennomsnitt endret med 0,9 prosentpoeng for husholdninger og ideelle organisasjoner. Gjennomsnittlig sparerate for hele perioden er i det nye nasjonalregnskapet beregnet til 2,7 prosent, mot 1,8 prosent i det gamle regnskapet. I første del av perioden, fra 1978-1984, er spareraten i gjennomsnitt nedjustert med 0,5 prosentpoeng. I siste del av perioden, fra 1985-1994, er gjennomsnittlig sparerate oppjustert med 1,4 prosentpoeng. Spareraten er oppjustert med om lag 1,5 prosentpoeng de fleste år i denne perioden.
Nedjustering av sparingen i foretakene
Sparingen i den ikke-finansielle foretakssektoren er nedjustert etter
hovedrevisjonen. I 1990 er sparingen for denne sektoren 6,5 milliarder kroner
lavere i det nye nasjonalregnskapet. Til sammenligning er sparingen i offentlig
forvaltning oppjustert med 4,1 milliarder kroner. Oppjusteringen har i hovedsak
funnet sted i statsforvaltningen. De finansielle foretakenes sparing er i 1990
nedjustert med drøyt 1 milliard kroner.
Driftsresultatet nå også beregnet netto
På grunnlag av de nye kapitalslittallene er det beregnet tall for
driftsresultat i næringene etter nytt nasjonalregnskapssystem. Den sterke
oppjusteringen av kapitalslitet medfører at totaltallene for driftsresultatet
er relativt sett mindre endret som følge av hovedrevisjonen enn tallene for
brutto driftsresultat. For 1990 er brutto driftsresultat justert opp 16
prosent, mens oppjusteringen av driftsresultatet er om lag 10 prosent.
Volumvekst i industri revidert
Tidligere publiserte tall for vekst i faste priser i industri er revidert for
årene 1989-1993. Revisjonene skyldes innarbeiding av bedre statistikkgrunnlag
for denne næringen. Gjennomsnittlig årlig volumvekst i industrien for 1989-1993
viser en nedgang på 0,5 prosent, mens tidligere publiserte tall viste en
nedgang på 0,7 prosent. Vekstratene for BNP er ikke påvirket av disse
revisjonene.
Husholdninger og ikke-finansielle foretak
Under arbeidet med tilbakegående serier til 1978 er tidligere publiserte tall
for årene 1988-1993 i det institusjonelle sektorregnskapet korrigert på enkelte
punkter. Bakgrunnen er ny statistikk og hensynet til konsistente tidsserier.
Korreksjonene omfatter bare sektorene ikke-finansielle foretak og husholdninger
med videre, og har ikke påvirket resultatene i andre deler av
nasjonalregnskapet. Korreksjonene har bare ført til mindre justeringer av
disponibel inntekt, sparing og nettofinansinvestering. De vik-tigste endringene
er at det er innarbeidet nye tall for kommunale foretak og mer omfattende
statistikk for personlig næringsdrivende. Dessuten har innarbeiding av
selvangivelsesstatistikk ført til justeringer av husholdningenes
formuesinntekter og utgifter.
Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har nå avsluttet en omfattende hovedrevisjon av det
norske nasjonalregnskapet for årene 1978-1994. Det er tatt i bruk flere nye
datakilder og utviklet nye beregningsmetoder. I tillegg er det innført nye
definisjoner og klassifikasjoner, basert på nye internasjonale retningslinjer
gitt i System of National Accounts (SNA) 1993 og European System of Accounts
(ESA) 1995.
I NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 1988-1993 Produksjon, anvendelse og sysselsetting og NOS Nasjonalregnskapsstatistikk 1988-1993 Institusjonelt sektorregnskap er det publisert både hovedtall og detaljerte tall fra hovedrevisjonen. I egne tekstavsnitt er definisjoner og standardgrupperinger i det reviderte regnskapet beskrevet, sammen med en oversikt over de viktigste endringene.
I Ukens statistikk nr. 6/97 ble det publisert reviderte tall tilbake til 1980. I dette nummeret av Ukens statistikk presenteres reviderte tall tilbake til 1978, beregnet etter samme metode. Dessuten foreligger det nå helt nye beregninger av realkapital og kapitalslit tilbake til 1978.
Figur 6: Kapitalslit som andel i prosent av BNP, før og etter hovedrevisjonen
Sparerate for husholdninger med videre, før og etter hovedrevisjonen