Fruktbarheten økte for kvinner over 25 år, og mest blant dem mellom 30 og 34 år. Morens gjennomsnittsalder ved første fødsel stiger stadig. I fjor var den 26,7 år. Dette er 1,7 år høyere enn for ti år siden. Blant kvinner mellom 20 og 25 år synker fortsatt fruktbarheten.
Det ble født 60 900 levendefødte barn i fjor, vel 600 flere enn året før. Fødselstallet nådde samme nivå som i 1990, som da var det høyeste siden 1973. For åttende år på rad var fødselstallet rundt 60000.
1,89 barn per kvinne
Fødslene i 1996 gir et samlet fruktbarhetstall på 1,89, mot 1,87 året før. I
1990 var fruktbarhetsnivået noe høyere (1,93 barn per kvinne), med like mange
levendefødte som i 1996, fordi det dengang var færre kvinner i de aktuelle
fødealderene. De senere årene har fruktbarhetsnivået i Norge vært markert
høyere enn i de aller fleste europeiske land. For 1996 var nivået trolig høyere
enn i alle EU-land, inkludert Irland. Gjennomsnittlig samlet fruktbarhetstall
for EU-landene ligger under 1,5, og i Italia og Spania nær 1,2.
Økt fruktbarhet i vest
Det er tendenser til økt fruktbarhet i Trøndelag, på Vestlandet og i Agder.
Nivået på Østlandet er derimot uend-ret, og det er en svak nedgang i
Nord-Norge. Alle fylkene på Østlandet hadde et samlet fruktbarhetstall på 1,8
eller lavere, mens det i alle andre fylker var over 1,9.
Fortsatt få dødfødte
Det ble registrert 276 dødfødte i 1996, noe som tilsvarer 4,5 per 1 000 av alle
fødte. Dette er flere enn i 1995, da tilsvarende andel var 3,9 og den laveste
som noen gang er registrert i Norge. Nivået på dødfødsler er likevel fortsatt
lavt. Årsgjennomsnittet for årene 1991-1995 var 4,3 dødfødte per 1 000 fødte,
mens det til sammenligning var 15,2 per 1 000 fødte i gjennomsnitt for årene
1951-1955.
Det var i alt 913 flerfødsler i 1996. Dette utgjorde 15,2 per 1 000 fødsler totalt. Bortsett fra i 1995, med en andel på 15,5, var andelen større enn den har vært noen gang før. De siste 50 årene har tallet variert mellom 9 og 14 per 1 000. Blant flerfødslene i 1996 var det 886 tvillingfødsler og 27 trillingfødsler.
Mål på fruktbarhet
Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et mål for fruktbarhetsnivå. SFT for 1996 er
et uttrykk for hvor mange barn hver kvinne i gjennomsnitt vil få i løpet av den
fødedyktige perioden (15-49 år) ut fra fødselsratene som er registrert for hver
enkelt aldersgruppe i løpet av 1996. For å kunne opprettholde folketallet på
lang sikt - uten innflyttingsoverskudd fra utlandet - kreves det at hver kvinne
i gjennomsnitt føder ei jente, altså at kvinnene reproduserer seg. Det fødes
om lag 6 prosent flere gutter enn jenter, slik at det for hver jente i
gjennomsnitt blir født 1,06 gutter. Fordi noen kvinner dør før de når
50-årsalderen, trengs det i Norge et fruktbarhets-tall på 2,08 for å sikre
reproduksjonen.
Figur 1: Aldersavhengige fruktbarhetsrater og samlet fruktbarhetstall. 1964, 1983 og 1996
Figur 2: Levendefødte i og utenfor ekteskap. 1960-1996