Det viser beregninger gjort av Statistisk sentralbyrå på bakgrunn av en utvalgsundersøkelse i 53 kommuner.
I gjennomsnitt leverte hver innbygger 64 kilo husholdningsavfall til gjenvinning i 1996. Papir, papp og kartong utgjorde 50prosent, park- og hageavfall 15 prosent og mat- og bioavfall 10 prosent. Mengde husholdningsavfall til gjenvinning har økt med 22 prosent fra 1995, og er tredoblet fra 1992.
Totalt leverte husholdningene 1,29 millioner tonn avfall i fjor, omtrent det samme som året før. Av dette ble 280 000 tonn eller 22 prosent levert videre til materialgjenvinning. Det betyr at hver innbygger i gjennomsnitt leverte 1,2 kilo avfall til materialgjenvinning per uke. Tilsvarende tall for 1992 var 9 prosent og 0,4 kilo avfall per uke. Selv om en stadig større andel av husholdningsavfallet har gått til gjenvinning, ligger mengden avfall som ikke går til gjenvinning på samme nivå som i 1992. Dette skyldes at den totale avfallsmengden også har økt i perioden.
Kildesortering viktig
Nær halvparten av husholdningsavfallet som ble levert til gjenvinning ble
samlet inn der avfallet oppstod (kildesortering med hentesystem). Resten ble
samlet inn fra containere plassert i nabolaget, 38 prosent, eller fra
avfallsanlegget, 16 prosent. Alt mat- og bioavfall og om lag to tredeler av
papiravfallet som ble levert til gjenvinning ble samlet inn der avfallet
oppstod, mens glass og tekstiler i hovedsak ble levert til sentralt utplasserte
containere.
Kildesortering med hentesystem var i 1996 innført for mer enn 1 million husholdninger eller 56 prosent av befolkningen. Nesten alle disse husholdningene sorterte papir, papp eller kartong, mens halvparten av dem sorterte drikkekartonger. Kildesortering av mat- og bioavfall var innført for om lag 210 000 husholdninger, en økning på om lag 80 000 husholdninger fra året før. Andre materialer som kildesorteres i varierende grad i forskjellige kommuner er jern og metaller, glass, plast, hageavfall og tekstiler.
Totalt ble det levert 139 000 tonn papir, papp og kartong til materialgjenvinning fra husholdningene i 1996. Det er mer enn en fordobling av den mengden på 61 000 tonn som ble sendt til gjenvinning i 1992. I samme periode har det også vært en enorm økning i mengde park-, hage- og treavfall, fra 600 tonn i 1992 til over 50000 tonn i 1996.
Husholdningsavfall
Hver innbygger leverte i gjennomsnitt 293 kilo husholdningsavfall til den
kommunale renovasjonsordningen i 1996. Tilsvarende tall for 1992 var 253 kilo
per innbygger. Det er en økning på 40 kilo på 4 år, eller 10 kilo per innbygger
per år i gjennomsnitt.
Næringsavfall
Den kommunale renovasjonsordningen tar også hånd om en del av det avfallet som
næringslivet produserer. I 1996 utgjorde dette 1,48 millioner tonn, om lag like
mye som i 1995. Av næringsavfallet i de kommunale ordningene ble 18 prosent
eller 269 000 tonn sendt til gjenvinning. Det er en økning på hele 125 000 tonn
eller 87 prosent fra året før. I tillegg vet vi at en økende andel av det
avfallet som næringslivet sender til gjenvinning går direkte fra
avfallsprodusent til gjenvinningsbedrift og ikke lenger tas hånd om i de
kommunale ordningene. Dette medvirker i sin tur til at den totale mengden
næringsavfall i kommunale ordninger ikke viser en forventet økning.
Kommunalt avfall i alt
Den totale avfallsmengden som tas hånd om i de kommunale ordningene,
husholdningsavfall og næringsavfall samlet, utgjorde 2,76 millioner tonn i
1996. Det er omtrent like mye som året før. Totalt krevde kommunene inn
2019 millioner kroner i gebyrer for å ta hånd om dette avfallet. Det er
en økning på 141 millioner kroner eller 7,5 prosent fra året før.
Om statistikken
Kommunalt avfall omfatter:
- Husholdningsavfall og næringsavfall levert til kommunalt avfallsanlegg.
- Husholdningsavfall levert til materialgjenvinning.
- Næringsavfall levert til materialgjenvinning gjennom kommunalt avfallsanlegg.
- Næringsavfall som kommunen/interkommunalt samarbeidsorgan har tatt ansvaret for å levere til materialgjenvinning.
Husholdningsavfall består blant annet av matrester, emballasje og papir, og i tillegg kasserte møbler og hageavfall. Næringsavfall inkluderer både forbruksavfall og produksjonsavfall.
Dette er femte året på rad at Statistisk sentralbyrå presenterer statistikk over kommunalt avfall. For 1992 og 1995 har dette vært gjennomført gjennom en skjemabasert telling i samtlige av landets kommuner og avfallsanlegg. For 1993, 1994 og 1996 ble det holdt utvalgstelling i rundt regnet 50 kommuner, og totaltall for landet ble beregnet på bak
Figur 3: Husholdningsavfall til materialgjenvinning, etter materiale. 1996. Prosent
Figur 4: Husholdningsavfall til material-gjenvinning, etter sorteringsmetode. 1996. Prosent