![]() |
![]() ![]() ![]() |
Oslo og kommunene i Akershus økte sitt årlige innflyttingsoverskudd fra 900 i 1989 til 5 200 i 1996. Alle disse er gruppert blant de mest sentrale kommunene i landet (av i alt fire sent-ralitetsgrupper). De andre storbyområdene (Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand) har ikke opplevd den samme økningen i flytteoverskuddet som Oslo-området. Trondheim og de nærmeste kommunene har hatt en nettofraflytting de siste årene. Tromsø-området hadde en nettotilflytting på mellom 200 og 300 i 1994 og 1995, men en nettofraflytting på 140 i 1996.
De mest sentrale kommunene (storbyene med omliggende kommuner) øker stadig sitt flytteoverskudd fra andre kommuner. Nettoinnflyttingen til disse var høy også midt på 1980-tallet (6 800 i 1986). Fra et lavt nivå på slutten av dette tiåret (1 800 i 1989) har nettoflyttingen til de mest sentrale kommunene igjen økt til 5200 i 1994 og 7 200 i 1996. Mesteparten av flyttegevinsten har tilfalt Oslo-
området.
De tre siste årene har nettoutflyttingen fra de minst sentrale kommunene ligget mellom 4 000 og 5 000 årlig. På midten av 1980-tallet var imidlertid flyttetapet større, 6 500 i 1986.
Økningen i flyttetapet fra utkantkommunene har vært sterkest i de tre nordligste fylkene, fra 1 000 i 1989 til 2 000 i 1995 og 2 700 i 1996. Dette skyldes i hovedsak flere utflyttinger. Også kommuner med nest lavest sent-ralitet har hatt økende innenlandsk flyttetap på 1990-tallet, fra nesten balanse i 1989 til et tap på 2 300 i 1996. Storparten av økningen siden 1994 faller på kommuner i Nord-Norge.
Flyttetap fra Nord-Norge på 4900 i 1996
Etter noen år med forholdsvis lav netto utflytting fra Nord-Norge rundt 1990,
øker flyttetapet igjen utover 1990-tallet. Fra 1990 til 1994 lå det årlige
flyttetapet fra landsdelen på mellom 1 000 og 2 000. Underskuddet økte til 3
300 i 1995, og til 4 900 i 1996. Dette er høyere enn nettoutflyttingen på
1980-tallet, og på samme nivå som siste del av 1960-tallet. Foreløpige tall for
1. halvår 1997 viser også at denne utviklingen fortsetter. Trøndelag hadde
omtrent flyttebalanse rundt 1989, men flyttetapet har vært rundt 1 000 hvert år
siden 1992. Vestlandets flyttetap har ligget mellom 1 000 og 1 900 årlig siden
1980.
Østlandsområdet, i første rekke Oslo/Akershus, har hatt nesten helt motsatt utvikling til Nord-Norge de siste 15 årene. Landsdelen Oslo og Akershus hadde en topp i nettotilflytting midt på 1980-tallet. Etter lav netto tilflytting på slutten av dette tiåret (400 i 1988), økte innflyttingsoverskuddet utover 1990-tallet. De siste årene har også andre fylker på Østlandet fått større netto tilflytting. Dette gjelder i første rekke Vestfold, Buskerud og Østfold.
Innflyttingsoverskudd på 5 800 fra utlandet
I alt 26 400 personer flyttet til Norge, og 20 600 flyttet fra Norge i 1996.
Dette er 700 flere innflyttinger og nærmere 1 300 flere utflyttinger enn året
før. Innflyttingsoverskuddet som dermed ble 5 800 bestod av en gevinst på
7100 utenlandske statsborgere og et tap på 1 300 norske statsborgere.
Hele 73 prosent av innflyttingsoverskuddet kom fra europeiske land.
Nettoinnflyttingen av statsborgere fra den tredje verden var 3 300 i 1996,
3000 flere enn året før. Dette er likevel bare om lag en tredjedel av
nivået på slutten av 1980-tallet.
5 000 flyttinger fra Sverige til Norge
Størst netto innflytting var det i 1996 fra Sverige med 2 400, en økning på vel
700 fra året før. Det var 5 000 flyttinger til Norge, og 2 600 flyttinger
motsatt vei. Hele 75 prosent av flytteoverskuddet fra Sverige i 1996 gjaldt
svenske statsborgere, mens 20 prosent gjaldt nordmenn. Resultatet av
flyttestrømmene til/fra Sverige har de siste ti årene variert fra en
nettoutflytting fra Norge på vel 7 900 (1989) til en nettoinnflytting til Norge
på 2 450 (1993). I hvert av årene fra 1986 til 1990 hadde Norge flyttetap
overfor Sverige blant norske statsborgere. Flyttetapet var størst i 1989, vel 7
000. Etter 1990 har det vært innflyttings-overskudd fra Sverige av nordmenn.
Bortsett fra i 1989 og 1990 har det vært innflyttingsoverskudd av svenske
statsborgere i hele tiårsperioden fra 1986. Innflyttingsoverskuddet var på
nærmere 1 800 i 1996 og var det høyeste i hele tiårsperioden.Om statistikken
Gruppering av kommuner etter sentralitet.
Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C 192), skiller mellom fire sentralitetsnivåer:
– Kommuner som omfatter tettsted med minst 50 000 innbyggere eller som ligger innenfor 75 minutters reisetid (Oslo 90 minutter) fra et slikt tettsteds sentrum (sentralitet 3).
– Kommuner som omfatter tettsted med folketall fra 15 000 til 50 000 innbyggere, eller som ligger innenfor 60 minutter fra et slikt tettsteds sentrum (sentralitet 2).
– Kommuner som omfatter tettsted med folketall mellom 5 000 og 15 000
innbyggere eller som ligger innenfor 45 minutter fra et slikt tettsteds
sentrum (sentralitet 1).
– Kommuner som ikke oppfyller noen av de nevnte kravene (sentralitet 0).
Klassifiseringen er gjort med basis i tettstedsstatistikk fra folketellingen i 1990 samt opplysninger om kommunikasjonsforhold rundt 1990.