Oslo og kommunene i Akershus økte sitt årlige innflyttingsoverskudd fra 900 i 1989 til 5 200 i 1996. Alle disse er gruppert blant de mest sentrale kommunene i landet (av i alt fire sent-ralitetsgrupper). De andre storbyområdene (Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Kristiansand) har ikke opplevd den samme økningen i flytteoverskuddet som Oslo-området. Trondheim og de nærmeste kommunene har hatt en nettofraflytting de siste årene. Tromsø-området hadde en nettotilflytting på mellom 200 og 300 i 1994 og 1995, men en nettofraflytting på 140 i 1996.
De mest sentrale kommunene (storbyene med omliggende kommuner) øker stadig sitt flytteoverskudd fra andre kommuner. Nettoinnflyttingen til disse var høy også midt på 1980-tallet (6 800 i 1986). Fra et lavt nivå på slutten av dette tiåret (1 800 i 1989) har nettoflyttingen til de mest sentrale kommunene igjen økt til 5200 i 1994 og 7 200 i 1996. Mesteparten av flyttegevinsten har tilfalt Oslo-
området.
De tre siste årene har nettoutflyttingen fra de minst sentrale kommunene ligget mellom 4 000 og 5 000 årlig. På midten av 1980-tallet var imidlertid flyttetapet større, 6 500 i 1986.
Økningen i flyttetapet fra utkantkommunene har vært sterkest i de tre nordligste fylkene, fra 1 000 i 1989 til 2 000 i 1995 og 2 700 i 1996. Dette skyldes i hovedsak flere utflyttinger. Også kommuner med nest lavest sent-ralitet har hatt økende innenlandsk flyttetap på 1990-tallet, fra nesten balanse i 1989 til et tap på 2 300 i 1996. Storparten av økningen siden 1994 faller på kommuner i Nord-Norge.
Flyttetap fra Nord-Norge på 4900 i 1996
Etter noen år med forholdsvis lav netto utflytting fra Nord-Norge rundt 1990,
øker flyttetapet igjen utover 1990-tallet. Fra 1990 til 1994 lå det årlige
flyttetapet fra landsdelen på mellom 1 000 og 2 000. Underskuddet økte til 3
300 i 1995, og til 4 900 i 1996. Dette er høyere enn nettoutflyttingen på
1980-tallet, og på samme nivå som siste del av 1960-tallet. Foreløpige tall for
1. halvår 1997 viser også at denne utviklingen fortsetter. Trøndelag hadde
omtrent flyttebalanse rundt 1989, men flyttetapet har vært rundt 1 000 hvert år
siden 1992. Vestlandets flyttetap har ligget mellom 1 000 og 1 900 årlig siden
1980.
Østlandsområdet, i første rekke Oslo/Akershus, har hatt nesten helt motsatt utvikling til Nord-Norge de siste 15 årene. Landsdelen Oslo og Akershus hadde en topp i nettotilflytting midt på 1980-tallet. Etter lav netto tilflytting på slutten av dette tiåret (400 i 1988), økte innflyttingsoverskuddet utover 1990-tallet. De siste årene har også andre fylker på Østlandet fått større netto tilflytting. Dette gjelder i første rekke Vestfold, Buskerud og Østfold.
Innflyttingsoverskudd på 5 800 fra utlandet
I alt 26 400 personer flyttet til Norge, og 20 600 flyttet fra Norge i 1996.
Dette er 700 flere innflyttinger og nærmere 1 300 flere utflyttinger enn året
før. Innflyttingsoverskuddet som dermed ble 5 800 bestod av en gevinst på
7100 utenlandske statsborgere og et tap på 1 300 norske statsborgere.
Hele 73 prosent av innflyttingsoverskuddet kom fra europeiske land.
Nettoinnflyttingen av statsborgere fra den tredje verden var 3 300 i 1996,
3000 flere enn året før. Dette er likevel bare om lag en tredjedel av
nivået på slutten av 1980-tallet.
5 000 flyttinger fra Sverige til Norge
Størst netto innflytting var det i 1996 fra Sverige med 2 400, en økning på vel
700 fra året før. Det var 5 000 flyttinger til Norge, og 2 600 flyttinger
motsatt vei. Hele 75 prosent av flytteoverskuddet fra Sverige i 1996 gjaldt
svenske statsborgere, mens 20 prosent gjaldt nordmenn. Resultatet av
flyttestrømmene til/fra Sverige har de siste ti årene variert fra en
nettoutflytting fra Norge på vel 7 900 (1989) til en nettoinnflytting til Norge
på 2 450 (1993). I hvert av årene fra 1986 til 1990 hadde Norge flyttetap
overfor Sverige blant norske statsborgere. Flyttetapet var størst i 1989, vel 7
000. Etter 1990 har det vært innflyttings-overskudd fra Sverige av nordmenn.
Bortsett fra i 1989 og 1990 har det vært innflyttingsoverskudd av svenske
statsborgere i hele tiårsperioden fra 1986. Innflyttingsoverskuddet var på
nærmere 1 800 i 1996 og var det høyeste i hele tiårsperioden.Om statistikken
Gruppering av kommuner etter sentralitet.
Standard for kommuneklassifisering 1994 (NOS C 192), skiller mellom fire sentralitetsnivåer:
Kommuner som omfatter tettsted med minst 50 000 innbyggere eller som ligger innenfor 75 minutters reisetid (Oslo 90 minutter) fra et slikt tettsteds sentrum (sentralitet 3).
Kommuner som omfatter tettsted med folketall fra 15 000 til 50 000 innbyggere, eller som ligger innenfor 60 minutter fra et slikt tettsteds sentrum (sentralitet 2).
Kommuner som omfatter tettsted med folketall mellom 5 000 og 15 000
innbyggere eller som ligger innenfor 45 minutter fra et slikt tettsteds
sentrum (sentralitet 1).
Kommuner som ikke oppfyller noen av de nevnte kravene (sentralitet 0).
Klassifiseringen er gjort med basis i tettstedsstatistikk fra folketellingen i 1990 samt opplysninger om kommunikasjonsforhold rundt 1990.