Mengden papiravfall (papir og papp) i Norge holdt seg forholdsvis stabil fra 1988 til 1995. I samme tidsrom gikk mengden papiravfall til deponi ned fra 616 000 tonn i 1988 til 450 000 tonn i 1995. Til tross for dette var deponering stadig den mest brukte disponeringsmåten for papiravfall i 1995.
I 1995 oppstod det 943 000 tonn papiravfall i Norge. 37 prosent av dette ble sendt til materialgjenvinning. Fra 1988 til 1995 økte mengdene papiravfall til gjenvinning fra 150 000 til 346 000 tonn. Mengden av trykksaker økte mens emballasjemengden gikk ned i samme periode.
Mer trykksaker og mindre
emballasje
De produktkategoriene som gir mest papiravfall er trykksaker og emballasje. Til
sammen gir disse mellom 75 og 80 prosent av den totale papiravfallsmengden
gjennom hele perioden. Mens mengden trykksaker i samfunnet øker noe, går
emballasjemengdene ned. Det knytter seg betydelig usikkerhet til mengdene av
såkalt fylt emballasje (emballasje som kommer til landet gjennom import av
emballerte varer). Mellom 30 000 og 35 000 tonn av sanitær- og
husholdningsproduktene utgjøres av toalettpapir. Dette går for det meste i
avløpet, men er
likevel regnet med.
Mest papiravfall i husholdningene
For 1993 har vi kunnet fordele papiravfallet på de enkelte næringer. Av nærmere
944 000 tonn papiravfall i 1993 oppstod 480 000 tonn i privathusholdninger og
463 000 tonn i næringene. Annen næring, der tjenesteytende næringer har 92
prosent av de sysselsatte, er ved siden av industri den største bidragsyteren
etter husholdningene. I disse tallene er alt toalettpapir, om lag 4 prosent av
papiravfallsmengden, regnet til husholdninger selv om noe opplagt er brukt i
næringslivet.
Mindre papiravfall i PILs
statistikk
Prosessindustriens landsforening (PIL) ved Treforedlingsindustriens
bransjeforening (TFB) fører egen statistikk over innenlands salg, import og
eksport av papir samt innsamlet papir til gjenvinning. Et importoverskudd av
foredlede papirvarer til Norge på om lag 170 000 tonn er ikke inkludert i TFBs
statistikk. Det blir derfor forskjell i de beregnede totale papirmengdene
mellom Statistisk sentralbyrås (SSB) og TFBs statistikk. Returpapirmengdene i
avfallsregnskapet er hentet fra PILs returpapirstatistikk. Resultatet av dette
er at avfallsregnskapet får en lavere beregnet gjenvinningsprosent enn den
TFB/PIL opererer med.
Om statistikken
Dette er en presentasjon av de foreløpige resultater fra SSBs avfallsregnskap.
Hovedformålet med avfallsregnskapet er å gi en helhetlig oversikt over
avfallsmengder og -strømmer i Norge.
Metoden forutsetter at alt papir og papp tilført det norske samfunnet blir å anse som avfall etter bruk. Dermed kan en beregne avfallsmengden ut fra tilført papirmengde (varetilførsel) etter følgende ligning:
Varetilførsel = primær produksjon + import - eksport.
For å unngå å telle samme papiret flere ganger, skiller vi mellom primære (første ledd i produksjonskjeden) og sekundære (senere produksjonsledd) produkter. Innenlands produksjon av sekundære produkter er ikke regnet med. Siden papir i samfunnet har en gjennomsnittlig levetid på om lag ett år, er det ikke foretatt korreksjoner for levetid.
Planen er å foreta årlig oppdatering av avfallsregnskapet for viktige materialer (papir, glass, metaller og så videre). Tidsseriene som gis i statistikken kan bli helt eller delvis revidert som følge av tilgang på bedre datagrunnlag eller nye kunnskaper.
Import- og eksportdata er hentet fra SSBs utenrikshandelsstatistikk, mens produksjonsdata er hentet fra SSBs industristatistikk. Opplysninger om materialgjenvinning av papir er hentet fra PILs returpapirstatistikk.
Figur 1: Papiravfallsmengde fordelt på behandling/disponering. Tonn
Figur 2: Papiravfallsmengde fordelt på produktkategorier. Tonn
Figur 3: Papiravfall fordelt på opprinnelse. 1993. Tonn
Figur 4: Sammenligning av avfallsregnskapet og treforedlingsbransjens statistikk. 1995. Tonn