Oljenæringene omfatter operatørenes og rettighetshavernes virksomhet knyttet til utvinning og rørtransport av råolje og naturgass, tilknyttet tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis. Bearbeidingsverdien er et uttrykk for verdiskapingen. Det er i hovedsak de tre faktorene produksjon, priser og vareinnsats som bestemmer denne.
Bearbeidingsverdien i oljenæringene viste en oppgang på 20,4 prosent til 147,9 milliarder kroner fra 1995 til 1996. Dette skyldes først og fremst den betydelige oppgangen i petroleumsproduksjonen og -priser gjennom 1996.
Utvinning bidrog til økning
Det var i første rekke utvinningen av råolje og naturgass som bidrog til
økningen på 25,1 milliarder kroner i oljenæringenes verdiskaping fra 1995 til
1996. Bearbeidingsverdien steg her med 21,4 milliarder kroner eller 19,8
prosent. Den relative veksten var imidlertid enda sterkere for foretak som
driver oljeboring på kontraktsbasis og ren tjenesteyting knyttet til
oljevirksomheten. Her steg bearbeidingsverdien med hele 33,9 prosent eller 0,9
milliard kroner. Også rørtransportsektoren hadde en sterk vekst i
bearbeidingsverdien med 23,4 prosent eller 2,8 milliarder kroner.
Økt salgsverdi
Salgsverdien av råolje- og gassproduksjonen i 1996 er beregnet til 145,6
milliarder kroner. Dette er en oppgang på 27,2 milliarder kroner eller 23,0
prosent fra året før. Veksten skyldes i første rekke den kraftige
produksjonsøkningen for råolje inkludert NGL (natural gas liquid) og kondensat
kombinert med høye priser. Produksjonen av råolje inkludert NGL og kondensat
steg med hele 18,4 millioner tonn oljeekvivalenter (mtoe) eller 13,3 prosent
fra 1995 til 1996.
Salgsprisene på råolje, NGL og kondensat økte med henholdsvis 24,7, 39,3 og 15,3 prosent nominelt. Det var feltene Heidrun og Troll Vest som bidrog sterkest til økningen i verdien av oljeproduksjonen. Begge disse feltene ble satt i produksjon høsten 1995. Når det gjelder de største feltene (Statfjord, Gullfaks, Oseberg og Ekofisk) økte salgsverdien av råolje ved alle feltene, men det var kun ved Oseberg at produksjonsvolumet viste oppgang. Produksjonen av naturgass var 9,8 mtoe høyere i 1996 enn året før, mens salgsprisen for naturgass kun viste en mindre oppgang. Det var Heimdal og Troll Øst som gav de største bidragene til oppgangen i verdien av gassproduksjonen.
Vareinnsats
Samlet vareinnsats innen oljenæringene beløp seg til 34,2 milliarder kroner i
1996. Dette er en økning på 5,8 milliarder kroner eller 20,3 prosent fra 1995.
Vareinnsatsen steg betydelig både i olje- og gassutvinningssektoren og i
tilknyttet tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis, med
henholdsvis 21,4 og 29,7 prosent. I rørtransportsektoren var vareinnsatsen 23,0
prosent lavere i 1996 enn året før. De samlede lønnskostnadene i oljenæringene
viste en oppgang på 4,2 prosent mellom 1995 og 1996.
Vareinnsatsen per utvunnet ressursenhet for de produserende olje- og gassfeltene var i 1996 på kr 12,60 per fat, en oppgang på 5,2 prosent fra året før. Dette er imidlertid betydelig lavere enn for 1993 og tidligere. Noe av forklaringen på reduksjonen i vareinnsatsen per utvunnet ressursenhet de siste årene kan skyldes NORSOK-arbeidet, hvor det bevisst har blitt fokusert på kostnadseffektivisering.
Økt sysselsetting
I olje- og gassutvinning og tilknyttet tjenesteytende virksomhet og oljeboring
på kontraktsbasis, det vil si oljenæringene unntatt rørtransport, utgjorde
sysselsettingen 21 659 personer i 1996. Dette er en oppgang på 724 personer fra
1995 til 1996. I tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis steg
sysselsettingen med 1 181 personer, mens sysselsettingen i utvinning av råolje
og naturgass ble redusert med 457 personer.
Lønnskostnadene per ansatt i olje- og gassutvinning og tilknyttet tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis økte med 1,8 prosent fra 1995 til 1996 (fra 557 000 til 567000 kroner per ansatt). Tjenesteytende virksomhet og oljeboring på kontraktsbasis viste her størst prosentvis økning, opp hele 5,2 prosent. I utvinning av råolje og naturgass var lønnsveksten per ansatt på 2,9 prosent.
Totalt påløpt produksjons- og CO2-avgift i utvinning av råolje og naturgass var om lag uendret fra 1995 til 1996. Produksjonsavgiften, som utgjør det største beløpet, gikk ned med 2,1 prosent, mens CO2-avgiften steg med 9,7 prosent.
Figur 5: Bearbeidingsverdi og olje- og gassproduksjon i olje- og gassutvinning. 1992-1996
Figur 6: Vareinnsats per utvunnet fat. 1992-1996. Kroner/fat
Om statistikken
Avgrensningen av oljenæringene bygger på Standard for næringsgruppering (SN94).
Oljevirksomheten omfatter ifølge SN94 næringssektorene utvinning av råolje og
naturgass, tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning og rørtransport. Ifølge
SN94 inngår både rettighetshavernes og operatørenes virksomhet i næringen
utvinning av råolje og naturgass. Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning
omfatter boring av lete-, avgrensnings- og produksjonsbrønner på kontrakt med
mer og teknisk tjenesteyting knyttet til oljevirksomhet. For alle næringenes
vedkommende får Statistisk sentralbyrå opplysninger om virksomheten på land og
på kontinentalsokkelen. Virksomheten på land omfatter kontorer, baser og
terminaler; på sokkelen omfatter virksomheten felt og rørledninger i drift og
boring etter råolje og naturgass på kontraktsbasis.
I forbindelse med utarbeidningen av Årsstatistikk for oljevirksomheten for 1996 er føringsprinsippene for beregning av bruttoproduksjonsverdi og vareinnsats i utvinning av råolje og naturgass endret. Verdien av olje- og gassproduksjonen og vareinnsatsen beregnes nå utelukkende på feltet, slik at alle transportkostnader ekskluderes. Likeledes legges nå den kvartalsvise investeringstellingen til grunn for beregninger av egne investeringsarbeider.