Stadig flere forbrytelser avgjøres med forelegg

Hver tredje straffereaksjon som gjaldt forbrytelser ble i 1996 avgjort med et forelegg. Det har aldri tidligere vært registrert en så stor andel forelegg i forbrytelsessaker. Foreleggenes størrelse var gjennomsnittlig 3 760 kroner. Størrelsen varierte med forbrytelsestype og var høyest i saker som gjaldt økonomisk kriminalitet. Kvinner fikk oftere forelegg og sjeldnere fengselsstraff enn menn. Når kvinner først fikk ubetinget fengselsdom, var straffen høy.

Det ble i 1996 gitt 18 200 straffereaksjoner i forbrytelsessaker. Det var 3 prosent flere enn året før. I overkant av hver tredje reaksjon hadde form av økonomisk straff, det vil si forelegg eller bot, og like mange gjaldt dom på ubetinget fengsel. Hver fjerde straffereaksjon var betinget fengselsstraff og hver tjuende var samfunnstjeneste.

Forelegg alene utgjorde 32 prosent av straffereaksjonene i 1996. For 1995 var andelen 31 prosent og fem år tidligere var den 27 prosent. Går vi ti år tilbake utgjorde forelegg bare 14 prosent av straffereaksjonene. I samme periode har bruk av fengselsstraff gått ned fra å utgjøre 73 prosent av straffereaksjonene i 1986 til 69 prosent i 1991 og 60 prosent i 1996.

Kjønnsforskjeller
13 prosent av straffereaksjonene i 1996 ble gitt til kvinner. I 1995 var kvinneandelen 12 prosent, mens den både fem og ti år tidligere var 9 prosent. Reaksjonsmønsteret er forskjellig for kvinner og menn. Betinget fengsel er den reaksjonsformen som oftest blir benyttet overfor kvinner, mens ubetinget fengsel er hyppigste reaksjonsform mot menn. Betinget fengsel ble gitt til 36 prosent av kvinnene og til 25 prosent av mennene, mens ubetinget fengsel ble gitt til 20 prosent av kvinnene og 36 prosent av mennene. Deretter fulgte forelegg som vanligste reaksjonsform for begge kjønns vedkommende. 35 prosent av kvinnene og 31 prosent av mennene fikk forelegg i 1996. Dom på samfunnstjeneste utgjorde 5 prosent av straffereaksjonene, med samme andel for begge kjønn.

De høyeste foreleggene og bøtene ble gitt for økonomisk kriminalitet, og de høyeste fengselsstraffene for grove tilfeller av legemsvold, narkotikaforbrytelser, ran og sedelighetsforbrytelser. Menn fikk betydelig høyere forelegg og bøter og lengre fengselsstraffer enn kvinner. Størst forskjell finner vi for bøter der gjennomsnittet var 2 800 kroner til kvinner og 4 400 kroner til menn, mens foreleggene var på henholdsvis 3 100 og 3 800 kroner. Også fengselsstraffene var høyere for menn, når de ble gitt i kombinasjon med andre reaksjoner. For ren ubetinget fengselsstraff var forholdet det motsatte, den gjennomsnittlige straffeutmålingen var 210 dager for kvinner og 201 dager for menn.

Menn oftere tidligere straffet
I 1996 var 62 prosent av de straffede tidligere straffet. Andelen øker sterkest for kvinner, fra 35 til 44 prosent på ti år, men den er fortsatt betydelig høyere for menn, 65 prosent for 1996.

Menn gjør grovere forbrytelser?
Det framgår ikke klart av materialet at menn gjør grovere forbrytelser enn kvinner og derved kvalifiserer seg til strengere straffer. Menn utgjør imidlertid spesielt store andeler av de straffbare for volds- og sedlighetsforbrytelser som har høye strafferammer. Også grovt tyveri har en stor andel menn blant de straffbare. Grovt tyveri har høy strafferamme og er den forbrytelsen som er årsak til flest straffereaksjoner.

Figur 1: Reaksjonsformer. 1996

Ny statistikk

Reaksjoner i forbrytelsessaker, 1996.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Kriminalstatistikk. Mer informasjon: Torild-Irene B. Kårstad, tlf. 21 09 47 71, e-post: tik@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 44, 1997