3,5 milliarder investert i undervisningssektoren i 1996

Undervisningsreformen for seksåringer fra høsten 1997, slo enda kraftigere ut i kommuneregnskapene for 1996 enn i 1995. Fra 1994 til 1995 økte investeringene i undervisningssektoren med 36,1 prosent, mens økningen fra 1995 til 1996 var på hele 46,5 prosent. Totalt ble det investert 3415 millioner kroner i undervisningssektoren i 1996.

Driftsutgiftene i kommunene økte med 5,5 prosent fra 1995 til 1996. Driftsutgiftene økte prosentvis mest innenfor undervisningssektoren med 7,6 prosent eller 2,4 milliarder. Innenfor helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg økte driftsutgiftene med 6,8 prosent eller 3,3 milliarder kroner.

Økt netto driftsresultat
Kommunenes netto driftsresultat økte med 300 millioner til 4497 milliarder kroner i 1996. Det bedrede netto driftsresultatet skriver seg fra økte skatteinntekter og redusert rente- og avdragsbelastning. Netto skatteinntekter steg med i overkant av 3 millioner eller 5,9 prosent fra 1995 til 1996.

Netto driftsresultat utgjorde 3,4 prosent av driftsinntektene, en liten økning fra 1995. I Sogn og Fjordane utgjorde netto driftsresultat hele 9,4 prosent av driftsinntektene. Dette var en kraftig økning fra 1995 hvor det tilsvarende tallet var 2,3 prosent. Det var bare Akershus og Oslo som kom i nærheten av Sogn og Fjordane med et netto driftsresultat på henholdsvis 6,5 og 5,1 prosent målt i prosent av driftsinntektene. Akershus og Oslo var de fylkene med høyest netto driftsresultat også i 1995.

Kommunenes investeringsutgifter i 1996 var på nesten 13 milliarder kroner. Dette er en vekst i investeringsutgiftene i fra 1995 på 7,6 prosent eller 915 millioner kroner. Økningen innenfor undervisningssektoren var til sammenligning på i overkant av 1milliard. Samtidig ble utgiftene til investeringer innenfor helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg redusert med 4 prosent fra året før, og utgiftene til boligformål, tiltaks- og næringsformål, miljø- og naturvernformål redusert med over 14 prosent.

Kommunene i Aust-Agder og Sogn og Fjordane var de som investerte mest i

prosent av driftsinntektene med henholdsvis 14,3 og 13 prosent. Netto driftsresultat i Aust-Agder utgjorde 1,8 prosent av driftsinntektene, slik at de i motsetning til Sogn og Fjordane fikk et underskudd før lån.

Om statistikken
Opplysningene bygger på endelige regnskapstall for 1996, som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle kommunene. Tilsvarende tall for fylkeskommunene ble presentert i Ukens statistikk nr. 23/97. Regnskapstallene for de enkelte kommuner er publisert i Regionalstatistikk 5/97, 6/97, 7/97 og 8/97. Kommunenes regnskaper er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån. Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

Størrelsen på netto driftsresultat indikerer i hvor stor grad driftsinntektene kan nyttes til finansiering av investeringer, avsettes eller nyttes til dekning av tidligere års underskudd.

Overskudd før lån og avsetninger viser om de totale inntekter overstiger de totale utgifter (inklusive utgifter til bruttoinvesteringer), og samsvarer i hovedsak med begrepet overskudd før lånetransaksjoner som brukes når kommuneforvaltningen presenteres etter nasjonalregnskapets føringsprinsipper. Hvis de totale utgiftene er høyere enn de totale inntektene innebærer det en økning i nettogjeld, som vil fremkomme i balanseregnskapet.

Arbeidskapitalen utgjøres av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.

Ny statistikk

Kommuneregnskapsstatistikk, 1996. Kommuner.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Camilla B. Strand, tlf. 21 09 47 18, e-post: cbs@ssb.no, Torild Fløysvik, tlf. 21 09 45 16, e-post: tfl@ssb.no, eller Tove Brynildsen, tlf. 21 09 47 72, e-post: tbr@ssb.no.

Tabeller

Særskilte forhold

Bergen kommune har i 1996 solgt Bergen Lysverker for om lag 2,8 milliarder til Bergenhalvøens Kommunale kraftselskap. Salget gav kommunen uvanlig høye investeringsinntekter. Drammen kommune solgte anleggsmidler til henholdsvis Drammen eiendom kb og Drammen drift kb. Som motytelse fikk kommunen utlån til de to kommunale bedriftene. For begge kommunene påvirket disse forholdene både bevilgningsregnskapet og balanseregnskapet i sterk grad. For å få et mer riktig bilde av økonomien i kommunene ville et konsernregnskap vært mer dekkende i dette tilfellet.

Korrigert for ekstraordinære forhold i Bergen og Drammen kommuner viste regnskapene for 1996 et underskudd på vel 0,5 milliard kroner i kommunene. Til sammenligning var underskuddet i 1995 på 800 millioner kroner.

Ukens statistikk nr. 44, 1997