Nedgang i ledigheten for innvandrere

Fra august i fjor til august i år viste den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere en større nedgang enn blant befolkningen generelt. For innvandrere falt ledigheten fra 13,0 til 10,8 prosent, mens den for hele befolkningen falt fra 4,5 til 3,5 prosent. Størst nedgang i ledighetsprosenten var det blant innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika.

I august 1997 var det registrert 11 595 arbeidsledige førstegenerasjonsinnvandrere i Norge. Dette er en nedgang på 1 266 personer i forhold til august året før. Samtidig gikk antall innvand-rere på ordinære arbeidsmarkedstiltak ned med 1 636 personer i tilsvarende periode. Til sammen 2 902 færre innvandrere er dermed registrert ledig og på tiltak. Nedgangen i antall innvandrere på arbeidsmarkedstiltak gjaldt alle innvandrergrupper og var størst for dem fra Afrika. Innvandrere er sterkt representert på tiltak. I august i år utgjorde innvandrerne 28,2 prosent av alle på ordinære arbeidsmarkedstiltak, mot 21,6 prosent året før.

Innvandrere fra Øst-Europa
Antall registrerte arbeidsledige gikk ned for alle innvandrergruppene unntatt de fra Øst-Europa. Nedgangen i ledighetsprosentene fra august i fjor til august i år var på 4,0 prosentpoeng for innvandrerne fra Sør- og Mellom-Amerika og 3,5 prosentpoeng for innvandrerne fra Asia. Flere innvandrere fra Øst-Europa var registrert ledige i tilsvarende tidsrom. Økningen skyldes hovedsakelig flyktninger fra
Bosnia-Hercegovina. Likevel viser ledighetsprosenten en nedgang i perioden for gruppen. Årsaken er at enda flere østeuropeere er kommet i arbeid, slik at arbeidsstyrken har økt relativt mer enn antall ledige.

Større nedgang for menn enn for kvinner
Ved utgangen av august i år var totalt 11,1 prosent av de mannlige innvand-rerne i arbeidsstyrken registrert arbeidsledige, mot 13,5 prosent ved samme tidspunkt året før. For inn-vandrerkvinnene gikk ledighetsprosenten ned fra 12,3 i august 1996 til 10,6 i august 1997. Blant mannlige innvandrere var nedgangen i ledighetsprosenten størst for dem fra Asia, mens den for innvandrerkvinnene gikk mest ned for dem fra Sør- og Mellom-Amerika.

Lavest ledighet i Bærum
Statistisk sentralbyrå beregner også registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av alle innvandrere i alderen 16-74 år, og ikke bare dem som er med i arbeidsstyrken. Hvis en tar utgangspunkt i kommuner der det er bosatt minst to tusen ikke-vestlige innvandrere i alderen 16-74 år, hadde Kristiansand og Stavanger de høyeste andelene av ikke-vestlige innvandrere som enten var ledige eller på tiltak i august i år. Andelene var henholdsvis 19,3 og 17,5 prosent.

Den laveste bruttoledigheten, det vil si ikke-vestlige innvandrere som er arbeidsledige pluss dem på tiltak, var i Bærum og Oslo. Bruttoledigheten var lavest i Bærum med 9,7 prosent, mens den i Oslo var på 11,3 prosent. Oslo hadde den laveste andelen ikke-vestlige innvandrere på tiltak. På landsbasis var 13,1 prosent av alle ikke-vestlige innvandrere i alderen 16-74 år registrert enten som ledig eller på tiltak i august i år. Den tilsvarende andelen for alle bosatte personer i landet var 3,0 prosent.

Om statistikken
Innvandrere er i denne statistikken personer (16-74 år) som er født i utlandet av utenlandske foreldre. Ikke-vestlige innvandrere omfatter personer fra Øst-Europa, Asia, Tyrkia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika. Arbeidsledighets- og tiltakstallene bygger på data fra Arbeidsdirektoratets register over arbeidssøkere ved arbeidskontorene.

Figur 1: Andelen registrert ledig eller på tiltak blant ikke-vestlige innvandrere1 16-74 år i utvalgte kommuner. August 1997

Ny statistikk

Arbeidsledighet blant innvandrere ,3. kv. 1997.
Statistikken utgis fire ganger årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Jørn Ivar Hamre, tlf. 21 09 49 29, e-post: ham@ssb.no, eller Irene Tuveng, tlf. 21 09 44 47, e-post: itu@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 47, 1997