I 2. kvartal var det sterk vekst i kjøp av fritidsutstyr og varig husholdningsutstyr som møbler og elektriske artikler. Den veksten har nå stoppet opp og forbruket av slike varer var lavere 3. enn 2. kvartal. Det samme var tilfelle med kjøp av klær og skotøy. Hittil i år er likevel veksten i konsumet av møbler, elektriske artikler, fritidsutstyr og klær på over 7 prosent og har bidratt med om lag 27 prosent av den totale konsumveksten.
Ifølge de foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap økte konsumet i husholdningene med 0,4 prosent fra 2. til 3. kvartal justert for normale sesongvariasjoner. Konsumet i de tre første kvartalene i 1997 var 3,5 prosent høyere enn konsumet for tilsvarende periode i 1996, målt i faste priser.
Husholdningenes bilkjøp steg med 1 prosent fra 2. til 3. kvartal, korrigert for sesongsvingninger. Bilkjøp ligger de tre første kvartalene i år nesten 11 prosent høyere enn samme periode i 1996. Fra 2. til 3. kvartal var det ellers forbruket av mat- og drikkevarer som hadde sterkest sesongjustert vekst. Mat- og drikkevarekonsumet har imidlertid hatt en moderat vekst tidligere i 1997, og hittil i år er det bare svakt høyere enn samme periode i 1996, målt i faste priser.
De foreløpige beregningene viser at elektrisitetskonsumet har avtatt gjennom året. For de tre første kvartalene i 1997 var forbruket 2,5 prosent lavere enn tilsvarende periode året før. Samlet for de tre første kvartalene i år økte varekonsumet med 3,3 prosent i forhold til de samme kvartalene året før, mens tjenestekonsumet økte med 2,8 prosent. Husholdningenes feriekonsum i utlandet gikk i samme periode opp med nesten 11 prosent. Utenlandskonsumet bidrog alene med over 13 prosent av den totale konsumveks-ten i husholdningene.
Konsumvekst i kommunene
Konsumet i offentlig forvaltning steg med nærmere 2 prosent de tre første
kvartalene i 1997 sammenlignet med samme periode i 1996. Det var hovedsakelig
konsumet innen helse og so-sial omsorg i kommuneforvaltningen som bidrog til
veksten. Men fra 3. kvartal vokste også konsumet i undervisningssektoren
betydelig. Hittil i år har kommunalt og fylkeskommunalt konsum, regnet i faste
priser, vokst med 3 prosent i forhold til samme periode i 1996. Konsumet i
statsforvaltningen er derimot bare ubetydelig høyere enn i de tilsvarende
kvartaler i fjor.
Høye investeringer
Hittil i år har de totale investeringene i fast kapital steget med 17 prosent i
forhold til de tre første kvartalene i 1996, regnet i faste priser. Om lag
halvparten av de økte investeringene er foretatt i Fastlands-Norge. Særlig har
investeringene i kommunene vokst sterkt. Dette bidrog alene med 30 prosent av
den samlede investeringsveksten på 17 prosent. Om lag 85 prosent av økningen i
de kommunale investeringene kan forklares med økte investeringer i
undervisningssektoren. Denne veksten var særlig sterk i første halvår.
Hittil i år har investeringsvolumet i industri og bergverk økt med 5 prosent i forhold til tilsvarende periode i 1996. Korrigert for sesongsvingninger steg investeringene sterkt fra 1. til 2. kvartal, men gikk tilsvarende sterkt ned igjen 3. kvartal. Så til tross for investeringsvekst i tjenesteytende næringer var de sesongjusterte investeringene i Fastlands-Norge tilnærmet uendret fra 2. til 3. kvartal.
Oljeinvesteringene økte med 26 prosent i de tre første kvartalene i 1997 sammenlignet med tilsvarende periode i 1996. Det var en sterk sesongjustert vekst i første halvår. I 3. kvartal var derimot det sesongjusterte inves-teringsnivået i oljevirksomheten lavere enn i 2. kvartal. Dette er en medvirkende årsak til at de totale investeringene, justert for sesongvariasjoner, gikk noe ned fra 2. til 3. kvartal.
Moderat eksportvekst
Sammenlignet med de tre første kvartalene i fjor, viser de foreløpige
beregningene at samlet eksport har vokst med 4,6 prosent. Eksporten i 3.
kvartal var tilnærmet uendret fra 2. kvartal korrigert for sesongvariasjoner.
Eks-porten av tradisjonelle varer vokste sterkt fra 1. til 2. kvartal, og holdt
seg på det samme høye nivået også i 3. kvartal. For de tre første kvartalene
sett under ett var tradisjonell eksport vel 7 prosent høyere enn samme periode
i 1996. Sesongjustert eksport av råolje og naturgass gikk ned fra 2. til 3.
kvartal. Samlet olje- og gasseksport er hittil i år om lag 2 prosent høyere enn
i tilsvarende periode i 1996.
Samlet import, regnet i faste priser, var nesten 11 prosent høyere de tre første kvartalene i 1997 enn i de samme kvartalene i 1996. Både vare- og tjenesteimporten vokste relativt sterkt. Importen 3. kvartal lå imidlertid svakt under 2. kvartal etter justering for sesongsvingninger.
Fortsatt produksjonsvekst i Fastlands-Norge
Bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge som har vært i jevn vekst siden 2.
kvartal 1995, fortsatte å vokse også i 3. kvartal. Dette forklares i hovedsak
av vekst i både industriproduksjonen, kraftforsyning og bygg og anlegg. De
foreløpige beregningene viser at bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge,
regnet i faste priser, var 3,2 prosent høyere i de tre første kvartalene i 1997
enn i samme periode i 1996. Tallene for olje- og gassproduksjonen og utenriks
sjøfart viste en relativ sterk sesongjustert nedgang fra 2. til 3. kvartal.
Dette medførte at bruttonasjonalproduktet totalt sett var noe lavere 3. enn 2.
kvartal.
Sysselsettingsvekst
Produksjonsveksten gjenspeiles også i økt sysselsetting. Foreløpige beregninger
viser at tallet på sysselsatte personer økte med 3 prosent fra 3. kvartal 1996
til 3. kvartal 1997. For lønnstakere var veksten noe sterkere. I gjennomsnitt
var det nesten 65 000 flere i arbeid de tre første kvartalene i 1997
sammenlignet med de tre første kvartalene i 1996. Så langt tyder de foreløpige
tallene på at vi har hatt sterkest sysselsettingsvekst innen bygg og anlegg og
forretningsmessig tjenesteyting. Til sammen sysselsatte de to næringene om lag
20 000 flere personer i 3. kvartal 1997 enn i 3. kvartal 1996.
Også industrisysselsettingen har vokst noe sterkere enn gjennomsnittet de tre første kvartalene i 1997, mens sysselsettingen i offentlig forvaltning har hatt en svakere stigning. I gjennomsnitt for de tre første kvartalene i 1997 var det vel 15 000, eller 2,3 prosent, flere lønnstakere i offentlig forvaltning enn i de tre første kvartalene i 1996. Nesten hele denne sysselsettingsveksten har kommet i helse- og omsorgssektoren i kommuneforvaltningen.