I perioden fra 1992 til 1996 har kostnadene per time for én barnehageplass økt med 5,4 prosent i familiebarnehagene. For de vanlige barnehagene var økningen på 3,8 prosent.
Kostnadene for en plass i private familiebarnehager økte med 4 prosent fra 1995 til 1996. Kostnadene for en plass i vanlige private barnehager har derimot holdt seg på samme nivå.
Det er fortsatt stor forskjell mellom hva en plass koster i familiebarnehagene sammenlignet med plass i de vanlige private barnehagene. I 1996 var kostnadene per time for barn i aldersgruppen 0-2 år drøyt 40 kroner i vanlige barnehager, mens kostnadene var snaut 30 kroner i familiebarnehager.
Høyeste kostnader i Hordaland og Finnmark
Tallene for 1996 viser at Hordaland og Finnmark hadde de høyeste kostnadene per
time i familiebarnehagene. Lavest lå Sogn og Fjordane og Vest-Agder. For
vanlige private barnehager var kostnadene per time høyest i Troms og Rogaland
og lavest i Møre og Romsdal og Hedmark.
Samlede bruttoutgifter for barnehagene, uten investeringer, var 3 443 millioner kroner. Av dette var drøyt 97 prosent driftsutgifter. Lønn og sosiale utgifter utgjorde 83 prosent av driftsutgiftene.
Foreldrebetalingen dekker stadig mer av utgiftene i barnehagene. Mens foreldrebetalingen i 1992 dekket 41,6 prosent av barnehagenes bruttoutgifter, var denne andelen i 1996 steget til 45,5 prosent.
Om statistikken
Undersøkelsen omfatter de private barnehagene som har vært i drift hele året.
For 1996 er dette 1 994 vanlige barnehager, 856 familiebarnehager og 36
kombinerte barnehager, i alt 2 886 enheter. Undersøkelsen av private
barnehagers økonomi er utført på oppdrag fra Barne- og familiedepartementet.