På årsbasis var veksten i industriens bruttoprodukt i 1997 på 3,3 prosent , mot 2,8 prosent året før. De nye tallene viser at industriproduksjonen har vært i vekst fra og med 1. kvartal 1997. Fra 3. til 4. kvartal 1997 økte bruttoproduktet i næringen med 0,7 prosent korrigert for normale sesongsvingninger.
Ifølge de foreløpige tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap økte produksjonen i Fastlands-Norge med 3,9 prosent i volum fra 1996 til 1997. Dette var noe sterkere vekst enn tidligere beregnet og skyldes ny informasjon om statistikkgrunnlaget. Blant annet er industriproduksjonen i de tre første kvartalene i 1997 justert opp.
Også tjenesteytende næringer hadde en sterkere vekst i 1997 enn tidligere antatt, med en økning i bruttoproduktet på 4,1 prosent i volum. Til sammenligning var veksten året før på 4,6 prosent. Varehandel og forretningsmessig tjenesteyting bidrog mye til veksten i tjenester. Den sesongjusterte økningen i tjenestenæringene var på 0,7 prosent fra 3. til 4. kvartal.
Etter en meget sterk oppgang i olje- og gassutvinning fra 1995 til 1996, var bruttoproduktet i 1997 kun 1,1 prosent høyere enn året før. Sesongjusterte tall viser at produksjonen ble redusert fra 2. til 3. kvartal, for så å ta seg opp igjen i 4. kvartal. Dette bidrog til at sesongjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) økte med 1,4 prosent fra 3. til 4. kvartal, mens det var uendret fra 2. til 3. kvartal. På årsbasis var BNP 3,5 prosent høyere i 1997 enn i 1996.
Høyere feriekonsum
Konsumet i husholdninger steg med 3,0 prosent i volum fra 1996 til 1997. Sterk
vekst i husholdningenes feriekonsum i utlandet bidrog til å trekke konsumet opp
mer enn innenlandsk vare- og tjenestekonsum skulle tilsi. Sesongjustert konsum
var tilnærmet uendret fra 3. til 4. kvartal.
I første halvår var det sterk vekst i kjøp av fritidsutstyr og varig husholdningsutstyr som møbler og elektriske artikler, og konsumet av slike varer bidrog med 20 prosent av den totale konsumveksten i 1997.
Husholdningenes kjøp av transportmidler var 6,2 prosent høyere i 1997 enn året før. Justert for sesongsvingninger vokste denne konsumposten med 0,8 prosent fra 3. til 4. kvartal. De føreløpige beregningene viser ellers nedgang i elektrisitetskonsumet fra 1996 til 1997. Forbruket av mat- og drikkevarer vokste derimot svakt. Justert for sesongvariasjoner var mat- og drikkevarekonsumet lavere i 4. enn i 3. kvartal.
Konsumet i offentlig forvaltning økte med 2,5 prosent fra 1996 til 1997, med en vekst på 2,9 prosent i kommunene og 2,0 prosent i statsforvaltningen.
Nye investeringstall for kommunene
Ny informasjon fra tertialregnskapet for kommunene, har medført at det
tidligere publiserte investeringsanslaget for 3. kvartal er revidert ned med
over 2 milliarder kroner. Ifølge de nye tallene var investeringene i kommunene
i 1997 vel 22 prosent høyere enn året før, regnet i faste priser. Om lag 75
prosent av denne økningen skyldes økte investeringer i undervisningssektoren.
For Fastlands-Norge viser beregningene for 1997 en investeringsvekst på vel 9 prosent fra året før. Sesongjustert var fastlandsinvesteringene om lag uendret fra 3. til 4. kvartal.
Redusert eksportoverskudd
De foreløpige nasjonalregnskapstallene viser at eksportoverskuddet i volum ble
redusert fra 1996 til 1997 og gav dermed et negativt bidrag til utviklingen i
BNP. Importen økte med 11,9 prosent og eksporten med 4,1 prosent.
Også i løpende kroneverdi ble eks-portoverskuddet redusert og førte til at den totale driftsbalansen overfor utlandet var 14,0 milliarder kroner lavere i 1997 enn i 1996. Overskuddet på driftsbalansen er foreløpig beregnet til 58,5 milliarder kroner for 1997.
Sysselsettingsvekst
Foreløpige beregninger viser at antall sysselsatte personer var 62 000, eller
2,9 prosent, høyere i 1997 enn i 1996. Sysselsettingen økte gjennom de første
tre kvartalene, men gikk ned fra 3. til 4. kvartal. Sysselsettingsveksten var
særlig sterk innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og forretnings-messig
tjenesteyting.