Det var i 1996 121 000 tonn emballasjeavfall, mot 151 000 tonn i 1993. Dette gir en nedgang på 20 prosent. Materialsammensetningen av emballasjeavfallet endret seg en del i løpet av disse tre årene. Papir, papp og kartong stod for den største andelen med 45 prosent i 1996, mot 41 prosent tre år tidligere. Andelen emballasjeavfall av tre og plast økte fra henholdsvis 10 til 16 prosent og fra 10 til 18 prosent i samme periode. Samtidig ble andelen emballasjeavfall av glass redusert fra 27 til 10 prosent.
I 1996 oppstod det 2,5 millioner tonn forbruks- og produksjonsavfall innenfor norsk industri mot 3 millioner tonn i 1993. Andelen emballasjeavfall var like stor begge årene, med 5 prosent. Med andre ord var det en faktisk nedgang i mengden av emballasjeavfall fra industrien på 30 000 tonn.
Halvparten av emballasjeavfallet ble levert til gjenvinning
Halvparten av den genererte mengden emballasjeavfall i industrien ble i 1996
levert til materialgjenvinning og/eller ombruk mens 33 prosent havnet på ulike
fyllplasser. 6 prosent ble forbrent med energiutnytting og 11 prosent ble
behandlet på annen måte. Av det emballasjeavfallet som ble levert til
materialgjenvinning og/eller ombruk, utgjorde papir, papp og kartong hele 49
prosent, mens glass utgjorde 19 prosent. Papir, papp og kartong gav også det
største bidraget til det emballasjeavfallet som havnet på fyllinger, med hele
41 prosent. Plast stod her for den nest største andelen med 28 prosent.
Nærings- og nytelsesmiddelindustrien var den desidert største bidragsyteren til emballasjeavfallsmengdene fra industrien i 1996, med hele 46 prosent. Resten av emballasjeavfallet var mer jamt fordelt under de andre næringene.
Lite industriavfall til kommunale avfallsselskap
Dersom vi holder spesialavfall utenfor, var det bare 340 000 tonn eller 14
prosent av produksjons- og forbruksavfallet fra industrien som havnet i det
kommunale renovasjonssystemet i 1996. 1,4 millioner tonn, 55 prosent, ble
levert til private avfallsselskap, mens de resterende 780 000 tonn , 31
prosent, ble tatt hånd om på bedriftenes egne områder. Mønsteret er at avfall
levert kommunen gikk på fyllinga, det vil si 72 prosent av det leverte, mens
avfall levert til private avfallsselskap gikk til materialgjenvinning eller
ombruk, det vil si 77 prosent av det leverte. Av det avfallet som bedriftene
selv tok hånd om på egne anlegg ble 52 prosent forbrent med energiutnytting og
37 prosent lagt på fylling.
Av det avfallet som ble levert til materialgjenvinning og/eller ombruk ble 97 prosent tatt hånd om av private avfallsselskap.
I alt ble 1,1 millioner tonn, tilsvarende 44 prosent av den genererte mengden produksjons- og forbruksavfall i 1996, levert til materialgjenvinning og/eller ombruk. 23 prosent ble lagt på fylling, 19 prosent ble forbrent med energiutnytting og 10 prosent ble brukt som fyllmasse. Bare 0,3 prosent av den genererte mengden produksjons- og forbruksavfall ble forbrent uten energiutnytting.
Drøyt halvparten av det produksjons- og forbruksavfallet som oppstod i norsk industri i 1996 kom fra bedrifter med mer enn 100 ansatte. I gjennomsnitt ble det generert 10 tonn avfall per ansatt i disse største bedriftene. Til sammenligning ble det generert 5 tonn avfall per ansatt i bedrifter med mindre enn 10 ansatte.
Trelast- og trevareindustrien produserte mest avfall i forhold til antall ansatte, med hele 44 tonn i gjennomsnitt. Treavfallet utgjorde her 95 prosent av avfallet fra denne næringen, og av dette ble nesten alt levert til materialgjenvinning og/eller ombruk eller det ble forbrent med energiutnytting.
Om statistikken
Statistisk sentralbyrå har gjennomført en undersøkelse over avfall og
avfallshåndtering i industrien. Opplysningene er hentet inn fra et
representativt utvalg av bedrifter, omtrent 1 450 bedrifter i 75 kommuner,
hovedsakelig gjennom intervju forestått av kommunalt ansatte i de respektive
kommuner. Statistikken er basert på beregninger ut fra dette materialet. Dette
er andre gang Statistisk sentralbyrå presenterer tall over avfallsmengder
generert i industrien. De første resultatene ble publisert i Ukens statistikk
nr. 49/97. En tilsvarende undersøkelse ble gjort for 1993.
Det gjøres oppmerksom på at beregningsopplegget i 1993 var noe annerledes enn i 1996. Dette kan i enkelte tilfeller ha påvirket sammenlignbarheten.
Industriavfall
Med industriavfall menes alt avfall som oppstår innen næringshovedområde D, industri (SN94). Dette omfatter forbruksavfall, produksjonsavfall og spesialavfall (jamfør forurensningsloven). Materialer som materialgjenvinnes/og eller ombrukes internt i samme bedrift, er ikke inkludert i avfallsmengdene.
Figur 12: Industriavfall. Generert mengde emballasjeavfall, etter materiale. 1993 og 1996. Tonn
* Tabell 9-2: Industriavfall. Generert mengde avfall, etter materiale. 1993 og 1996. Tonn
* Tabell 9-3: Industriavfall. Generert mengde avfall, etter behandling og avfallsmottaker. 1996
* Tabell 9-4: Industriavfall. Generert mengde avfall, etter materiale og behandling. 1996. Tonn
* Tabell 9-5: Industriavfall. Generert mengde avfall, etter materiale og næring. 1996. Tonn
* Tabell 9-6: Industriavfall. Generert mengde avfall, etter behandling og næring. 1996. Tonn
* Tabell 9-7: Industriavfall. Generert mengde avfall, etter næring og bedriftsstørrelse. 1996. Tonn
* Tabell 9-8: Industriavfall. Generert mengde emballasjeavfall, etter materiale. 1993 og 1996
* Tabell 9-10: Industriavfall. Generert mengde emballasjeavfall, etter materiale og næring. 1996. Tonn