Ifølge forpliktelsene i Kyoto-protokollen kan Norge øke de samlede klimagassutslippene med 1 prosent i forhold til nivået i 1990. Veksten i samlede klimagassutslipp var nesten 7 prosent fra 1990 til 1996. 1997-tall for de samlede klimgassutslippene vil være klare i mai måned. Regjeringen har varslet en melding om oppfølging av Kyoto-avtalen.
Utslippene av CO2 fortsatte å stige i 1997, men svakt i forhold til 1996. Dette viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå og Statens forurensningstilsyn. Den årlige veksten var knapt 1 prosent, mot nesten 8 prosent året før. Utslippene av klimagassene metan og lystgass har også økt med om lag 1 prosent fra 1996 til 1997.
Økte utslipp fra oljevirksom-heten
CO2-utslippene i 1996 var spesielt høye på grunn av at de høye strømprisene
førte til en stor overgang fra elektrisitet til olje i industrien og andre
næringer. Vinteren var også kald mange steder det året. I 1997 var strømprisene
lavere og vinteren mild, og forbruket av fyringsolje ble redusert en del.
Likevel var forbruket av fyringsolje i 1997 høyere enn i 1995. Dette er nærmere
beskrevet i artikkelen om energibalansen for 1997.
Til tross for nedgangen i forbruket av fyringsolje er utslippene fra stasjonær forbrenning i 1997 omtrent uendret fra året før. Den uteblitte nedgangen skyldes blant annet at forbruket av gass og kull som brensel i industrien har økt i 1997 som følge av økt produksjon i enkelte næringer.
Utslippene fra olje- og gassproduksjonen har økt med 5,5 prosent fra 1996. Dette kan forklares med økt gassproduksjon. Utslippene fra mobile kilder økte med 2 prosent fra 1996 til 1997. Veksten i utslipp har særlig vært stor innen oljeboring, innenriks sjøfart og luftfart. Utslippene fra luftfart har økt med hele 8 prosent. Denne økningen kan forklares med økt rutetrafikk fra de største flyplassene i Norge. Utslippene fra oljeboring økte med hele 35 prosent som følge av økt aktivitet. Prosessutslipp av CO2 er samlet om lag uendret fra 1996 til 1997.
Ingen reduksjon i NOx-utslipp
Utslipp av nitrogenoksider (NOx) økte med under 1 prosent fra 1996 til 1997.
Norge undertegnet i 1988 sammen med elleve andre land en deklarasjon om å
redusere NOx-utslippene med 30 prosent fra nivået i 1986 innen 1998.
Reduksjonen så langt har vært på under 1 prosent. Det forhandles nå om en ny
NOx-protokoll som vil fastsette et nytt reduksjonsmål basert på naturens
tålegrense for sur nedbør, eutrofiering og bakkenær ozon. Utslippene fra
veitrafikk gikk ned med hele 9 prosent fra 1996 til 1997. Dette kan i stor grad
forklares med den høye skrotingen av gamle biler på slutten av 1996 og det høye
salget av nye kjøretøy i 1996 og 1997 som tilfredsstiller strengere avgasskrav.
Økte utslipp på andre områder som oljeboring, gassutvinning, innenriks sjøfart,
fiske, luftfart og industriforbrenning bidrar likevel til at de samlede
utslippene øker.
Klarer ikke å innfri NMVOC-avtalen i tide
Utslippene av NMVOC (flyktige organiske forbindelser utenom metan) har avtatt
med 4 prosent fra 1996 til 1997. Norge har forpliktet seg til å redusere disse
utslippene med 30 prosent fra 1989-nivået innen 1999. Likevel har det vært en
vekst på hele 27 prosent siden 1989. Mesteparten av denne veksten skyldes økt
bøyelasting av råolje på oljeutvinningsinstallasjonene og på oljeterminalene.
Nedgangen fra 1996 til 1997 skyldes en nyere bilpark og gjenvinningsanlegg for
oljedamp på en av terminalene. Utslippsutviklingen indikerer at det vil bli
vanskelig å oppfylle målsettingen om 30 prosent reduksjon tidsnok.
Gjennomføring av tiltak rettet mot alle skip som laster råolje på norsk sokkel
og terminalene samt raffineriene og store bensinstasjoner, vil i tillegg til en
større andel biler med treveis katalysator kunne gjøre det mulig å nå målet om
30 prosent reduksjon i utslippene senere. Det forhandles nå om en ny
NMVOC-protokoll.
Figur 7: Utslipp av CO2, etter kilde. 1973-1997. Millioner tonn
Figur 8: Utslipp av NOx, etter kilde. 1973-1997. 1 000 tonn
Figur 9: Utslipp av NMVOC, etter kilde. 1973-1997. 1 000 tonn