Nettofinansinvesteringene økte kraftig i 1997

Offentlig forvaltning hadde et overskudd målt ved nettofinansinvesteringene på 79,3 milliarder kroner i 1997. Dette er en økning på 20 prosent fra året før. Det er statsforvaltningen som bidrar mest til dette overskuddet med 82,0 milliarder. Foreløpige tall for kommuneforvaltningen viser et underskudd på 2,8 milliarder kroner.

Nettofinansinvesteringene i offentlig forvaltning bedret seg kraftig i perioden 1993-1997. Dette skyldes først og fremst statsforvaltningen. Forbedringen skyldes blant annet økte inntekter fra statens egen petroleumsvirksomhet og økte petroleumsskatter, men også økt skatteinngang generelt og relativt moderat utgiftsvekst i perioden sett under ett.

Vekst i de offentlige utgifter
De foreløpige regnskapstallene viser at offentlig forvaltnings samlede utgifter økte med 4,1 prosent i 1997. Dette er litt mindre enn året før, da veksten var på 4,4 prosent, men betydelig mer enn i 1993-1995. Det er særlig økte utgifter i kommuneforvaltningen som bidrar til dette.

De offentlige utgiftene klassifiseres etter formål i henhold til internasjonale standarder. De formålsgruppene som veier tyngst er helsestell, undervisning og sosial trygd og velferd. Disse formålene utgjorde i 1997 samlet sett om lag 66 prosent av offentlig forvaltnings totale utgifter.

Økte utgifter til helse
Helseutgiftene har økt relativt sterkt de to siste årene. Fra 1995 til 1996 økte helseutgiftene med 9,1 prosent, i 1997 var utgiftsveksten på 9,3 prosent. Også utgiftene til undervisning økte betydelig i 1997, noe som henger sammen med investeringer i tilknytning til seksårsreformen i grunnskolen.

Sterk inntektsvekst
Offentlig forvaltnings totale inntekter i 1997 gikk opp med vel 6 prosent og utgjorde om lag 561 milliarder kroner. Årsaken til inntektsveksten var en økning i skatteinntektene på nær 28 milliarder kroner, som hovedsakelig skyldes inntekter fra økte produksjonsskatter og skatt på inntekt og formue.

Offentlig forvaltnings konsum steg med 5,8 prosent, noe som tilsvarer rundt 12 milliarder kroner. Det var særlig en oppgang i lønnskostnadene på 6,2 prosent som bidrog til dette. Det var dessuten betydelig vekst i kapitalutgiftene, som økte med drøye 3 milliarder kroner fra 1996 til 1997, noe som tilsvarer en økning på om lag 18 prosent.

Stort overskudd i statsforvaltningen
Statsforvaltningen hadde et overskudd på 82 milliarder kroner i 1997, mot 51 milliarder i 1996. Hovedårsaken til økningen er økte skatteinntekter, blant annet økt merverdiavgift og avgift på investeringer med om lag 8 milliarder samt økt skatt på inntekt og formue med 19 milliarder.

Statsforvaltningen består av delsektorene statskassen medregnet folketrygden og andre stats- og trygderegnskap. Den sistnevnte sektoren, som blant annet omfatter Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet, hadde nettofinansinvesteringer på 73 milliarder kroner, hvorav mesteparten gjelder petroleumsfondet. Overføringene til fondet i 1997 beløp seg til vel 64 milliarder kroner. Beholdningen i oljefondet var ved utgangen av 1997 på 113 milliarder.

Underskudd i kommuneforvaltningen
Nettofinansinvesteringene i kommuneforvaltningen, herunder både primær- og fylkeskommuner, har med unntak av 1994 vært svakt negative de siste årene. De foreløpige regnskaps-tallene for 1997 viser at underskuddet har økt til 2,8 milliarder kroner. Dette skyldes hovedsakelig en sterk økning i kapitalutgiftene i form av økte investeringer i skolesektoren i forbindelse med skolestart for seksåringer.

Figur 9: Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning i prosent av bruttonasjonalprodukt. 1990-1997

Tabeller

Ny statistikk

Offentlig forvaltnings inntekter og utgifter, 1997.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. Mer informasjon og e-post: bjorn.nass@ssb.no, tlf. 21 09 45 10, jon.petter.nossen@ssb.no, tlf. 21 09 45 01, eller rune.bye@ssb.no, tlf. 21 09 45 14.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 18, 1998 [an error occurred while processing this directive]