[an error occurred while processing this directive]
Fra 1995 til 1996 økte sparingen med 3,5 milliarder, til 31,1 milliarder kroner. Både i 1996 og i 1997 steg de disponible inntektene mer enn husholdningenes konsumutgifter. Økningen i samlet disponibel inntekt for husholdningene er beregnet til 6,4 prosent i 1996 og 6 prosent i 1997.
I det foreløpige nasjonalregnskapet for 1997 er husholdningenes sparing beregnet til 35 milliarder kroner. Dette er 3,9 milliarder kroner mer enn i 1996. Den høye sparingen i husholdningene forklares i stor grad av økte disponible inntekter.
Anslaget for husholdningenes sparerate (sparing som andel av disponibel inntekt) er i 1997 på 6,4 prosent, mens den i 1996 er beregnet til 6,1 prosent. Dette er en oppjustering fra tidligere regnskapsversjoner på henholdsvis 0,7 og 0,8 prosentpoeng for 1996 og 1997.
Økte lønnsinntekter
Inntektsøkningen de to siste årene skyldes i vesentlig grad økte
lønnsinntekter. I 1996 steg lønnsinntektene med 7,4 prosent, mens økningen i
1997 var hele 8 prosent. Også formuesinntektene har bidratt til høyere
disponibel inntekt i husholdningene. Mens nettoformuesinntekter var negative i
1995, er de positive i både 1996 og 1997. Dette er de første årene med positive
nettoformuesinntekter for husholdningene i nasjonalregnskapets tidsserier, som
strekker seg tilbake til midten av 1970-tallet.
For årene 1995 til 1997 er ny statistikk innarbeidet, som har medført en oppjustering av avkastningen på husholdningenes forsikringsfond med om lag 3 milliarder kroner i 1995 og drøyt 6 milliarder kroner i 1996 og 1997. Husholdningenes inntekts- og formuesskatter økte med vel 8prosent i både 1996 og 1997.
Veksten i husholdningenes disponible realinntekt (nominell økning fratrukket prisstigning) er beregnet til 4,9 prosent i 1996 og 3,4 prosent i 1997. Beregningene er basert på nasjonalregnskapets prisindeks for konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner.
Husholdningene og offentlig forvaltning sparte mest i 1997
De foreløpige nasjonalregnskapstallene for 1997 viser at husholdningene og
offentlig forvaltning stod for 81 prosent av sparingen i Norge. Til sammen er
sparingen i disse sektorene beregnet til 135 milliarder kroner, mens sparingen
totalt for Norge er beregnet til 167 milliarder kroner i 1997. I 1996 utgjorde
det offentliges og husholdningenes andel 77 prosent.
Høyere realinvesteringer og lavere finansinvesteringer
De foreløpige tallene viser at total sparing for Norge gikk opp med 17
milliarder kroner fra 1996 til 1997. Sparingen ble i 1997 disponert til
nettorealinvesteringer på nesten 110 milliarder kroner og til
nettofinansinvesteringer i utlandet på om lag 55,5 milliarder kroner.
Sammenlignet med året før økte nettorealinvesteringer med 29 milliarder kroner,
mens Norges nettofinansinvesteringer i utlandet var 12 milliarder kroner lavere
enn i 1996. De økte realinvesteringene forklares i stor grad av høy
investeringsaktivitet i ikke-finansielle foretak. Disse foretakene økte sine
nettorealinvesteringer med nesten 22 milliarder kroner fra 1996 til 1997. De
ikke-finansielle foretakene hadde negative nettofinansinvesteringer på 56
milliarder kroner i 1997, og dette er 27 milliarder kroner mer enn foretakenes
nettoopplåning i 1996.
Figur 4: Sparing, etter innenlandske hovedsektorer. 1997. Prosent
Ukens statistikk nr. 19, 1998 [an error occurred while processing this directive]