Spesialisthelsetjenesten, psykiatri, 1996. Endelige tall:

Flere ansatte i psykiatrien

---

Sysselsettingen i psykiatrien økte med 273 årsverk fra utgangen av 1995 til utgangen av 1996. Per 31. desember 1996 var det ansatt personell tilsvarende 15 079 årsverk i de psykiatriske institusjonene. Stadig flere faglærte blir ansatt. Samtidig ble antall sengeplasser redusert med 100 fra 1995 til 1996.

---

Sammensetningen av pleiepersonellet ved psykiatriske institusjoner endres, og trenden er at det blir utført flere årsverk av faglærte og færre av ufaglærte. Fra 1995 til 1996 har antall årsverk på stillingskategoriene sykepleier og annet pleiepersonell (uten fagutdanning) endret seg mye. For sykepleiere har antall årsverk økt med 392, mens antall årsverk for annet pleiepersonell har blitt redusert med 125.

Årsverkene ved voksenpsykiatriske institusjoner tilsvarte 39,0 årsverk per 10 000 innbyggere over 18 år. Ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner var tallet 18,9 årsverk per 10 000 innbyggere i alderen 0-17 år. For 1995 var forholdstallene henholdsvis 38,8 og 17,7.

Færre sengeplasser
Ved utgangen av 1996 var det nærmere 6 600 heldøgnsplasser (sengeplasser) ved psykiatriske institusjoner. Dette tilsvarte 15 heldøgnsplasser per 10 000 innbyggere. I 1995 var det i underkant av 6 700 heldøgnsplasser i slike institusjoner, eller 15,3 per 10 000 innbyggere. I underkant av 300 av heldøgnsplassene var i 1996 lokalisert ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner og de resterende ved voksenpsykiatriske institusjoner. Reduksjonen i antall sengeplasser fra 1995 til 1996 skyldes færre heldøgnsplasser ved psykiatriske sykehjem, bo- og behandlingssentra, ettervernshjem og andre psykiatriske heldøgnsinstitusjoner. Sengetallet var stabilt både ved psykiatriske sykehus/klinikker og psy-kiatriske avdelinger ved somatiske sykehus samt ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner.

Nedgangen i antallet heldøgnsplasser var relativt sett størst i Finnmark og Hedmark, med en reduksjon på henholdsvis 23 og 14 prosent. Størst økning i antallet sengeplasser hadde Sør-Trøndelag med 10 prosent flere plasser i 1996 enn i 1995.

I tråd med reduksjonen i antallet heldøgnsplasser gikk også antallet liggedøgn ned fra 1995 til 1996. I alt var det vel 2 100 000 liggedøgn ved psykiatriske institusjoner og avdelinger i 1996, noe som tilsvarte om lag 4 800 liggedøgn per 10 000 innbyggere. Ved voksenpsykiatriske institusjoner var det i overkant av 2 000 000 liggedøgn. Vel 74 000 liggedøgn ble registrert ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner. Dette utgjorde om lag 6 000 liggedøgn per 10000 innbyggere over 18 år ved voksenpsykiatriske institusjoner og i overkant av 700 liggedøgn per 10 000 innbyggere i alderen 0-17 år ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner.

Økt utskrivningsrate
Det ble foretatt om lag 27 000 utskrivninger fra psykiatriske institusjoner i 1996. Vel 26 000 av disse ble gjort fra voksenpsykiatriske institusjoner og om lag 1 000 fra barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner. I 1995 var det 3,92 utskrivninger per heldøgnsplass i psykiatrien og dette økte til 4,13 utskrivninger per heldøgnsplass i 1996. Til sammenligning var det 3,49 utskrivninger per døgnplass i 1994.

Den gjennomsnittlige liggetiden ved psykiatriske heldøgnsinstitusjoner var 78 døgn i 1996. I voksenpsykiatrien var det store forskjeller mellom psykiatriske sykehus, klinikker og psykiatriske avdelinger ved somatiske sykehus på den ene siden, og andre heldøgnsinstitusjoner på den andre siden. Ved sykehus og klinikker var gjennomsnittlig liggetid 50 døgn, mens liggetiden ved psykiatriske sykehjem, bo- og behandlingssentra, ettervernshjem og andre psykiatriske døgninstitusjoner var 164 døgn i gjennomsnitt. Gjennomsnittlig liggetid ved psykiatriske sykehus/klinikker og psykiatriske avdelinger holdt seg stabil fra 1995, mens den ble betydelig redusert ved andre døgninstitusjoner. I 1995 var den på 193 døgn for disse institusjonstypene, mens den altså ble redusert til 164 døgn i 1996.

Flest frivillige innleggelser
Ved psykiatriske institusjoner ble det i 1996 foretatt om lag 27 600 innskrivninger av heldøgnspasienter, vel 26 600 av disse ved voksenpsykiatriske institusjoner. Av det totale antallet innleggelser ble 5 121, eller 18,5 prosent, gjort med hjemmel i paragraf 5 ("tvangsparagrafen") og 3 969, eller 14 prosent, med hjemmel i paragraf 3 i lov om psykisk helsevern av 1961. Ut fra paragraf 3, kan overlege ved psykiatriske institusjoner, dersom pasienten på grunn av sin sinnstilstand ikke selv sørger for nødvendig legetilsyn og helsevern, holdes tilbake i institusjonen uten eget samtykke i opptil tre uker. Etter paragraf 5 kan pasienten holdes tilbake i institusjonen mot sin vilje så lenge kriteriene for anvendelse av paragraf 3 er til stede og overlegen i tillegg vurderer at den syke er til fare for seg selv eller andre, eller utsiktene til bedring er vesentlig redusert, uten innleggelse.

Polikliniske konsultasjoner
De siste 10-20 årene har det vært en klar trend i psykiatrien at det legges om fra inneliggende til poliklinisk behandling. I forbindelse med 1996-statistikken ble spørsmålene om poliklinisk behandling endret, og i rettledningen til institusjonene ble det presisert klarere hva som skal regnes som poliklinisk behandling. Dette har ført til bedre kontrollmuligheter og høyere kvalitet på dataene, men medfører et brudd i statistikken i forhold til tidligere år. Det er derfor ikke mulig å anslå hvor mye av den registrerte nedgangen i polikliniske konsultasjoner fra 611 000 i 1995 til vel 575 000 konsultasjoner i 1996 som er reell, og hvor mye som kan tilskrives endringen i statistikken.

Ved voksenpsykiatriske institusjoner ble det i 1996 utført om lag 1 300 polikliniske konsultasjoner per 10 000 innbyggere over 18 år, og ved barne- og ungdomspsykiatriske institusjoner i underkant av 1 400 konsultasjoner per 10 000 innbyggere i alderen 0-17 år.

Tabeller