[an error occurred while processing this directive]
Tall fra utenriksregnskapet viser at det var et underskudd på rente- og stønadsbalansen på 3,1 milliarder kroner i 1. kvartal, og et overskudd på den totale driftsbalansen overfor utlandet på 7,0 milliarder kroner, 14,3 milliarder kroner lavere enn i 1. kvartal 1997.
Norges utenrikshandel med varer og tjenester gav et overskudd på 10,1 milliarder kroner i 1. kvartal 1998. I volum ble eksportoverskuddet nesten halvert sammenlignet med 1. kvartal i fjor. Justert for normale sesongvariasjoner var det nedgang også fra 4. kvartal 1997.
Eksport av varer og tjenester økte med 5,4 prosent i volum fra 1. kvartal 1997 til 1. kvartal 1998. I løpende verdi ble eksporten redusert med 0,5 prosent, som følge av en reduksjon i olje- og gassprisene på 20,5 prosent. Eksport av olje og gass hadde en volumvekst på 1,3 prosent, mens eksport av tradisjonelle varer økte med 13,6 prosent. Eksport av tjenester økte med 4,1 prosent i volum, og det var særlig eksport av samferdselstjenester og finansielle og forretningsmessige tjenester som bidrog til denne veksten.
Import av varer og tjenester økte med hele 14,9 prosent i volum i 1. kvartal 1998 sammenlignet med samme kvartal året før. Tradisjonelle varer økte med 19,4 prosent. Også tjenesteimporten økte kraftig, med en volumvekst på 12,2 prosent. Finansielle og forretningsmessige tjenester er den tjenesteposten som vokste sterkest.
Korrigert for normale sesongvariasjoner økte total eksport med 1,1 prosent fra 4. kvartal 1997 til 1. kvartal 1998, mens importen økte med 3,6 prosent.
Investeringsvekst
Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte bruttoinvesteringene i fast
kapital med 9,8 prosent i volum. Sterkest vekst var det i oljevirksomhet, med
en økning på 24,7 prosent. Også i industri og bergverk var det sterk vekst i
investeringene. Veksten var imidlertid svakere i tjenesteytende næringer utenom
bolignæringen, blant annet som følge av nedtrapping av store
samferdselsprosjekter.
Økt konsum i 1. kvartal
Konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner økte med 3,8 prosent i volum
fra 1. kvartal 1997 til 1. kvartal 1998. Varekonsumet økte med 4,8 prosent,
mens konsumet av tjenester økte med 2,5 prosent. Sesongjustert konsum viser en
nedgang på 0,3 prosent fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Varekonsumet
var 1,0 prosent lavere sammenlignet med 4. kvartal året før, mens
tjenestekonsumet var 0,4 prosent høyere etter justering for normale
sesongsvingninger. I offentlig forvaltning var det en konsumvekst på 2,4
prosent i 1. kvartal 1998 i forhold til samme kvartal året før. Fra 4. kvartal
1997 viser de sesongjusterte tallene en vekst i offentlig konsum på 0,4
prosent.
Bruttonasjonalproduktet (BNP) økte med 4,3 prosent fra 1. kvartal 1997 til 1. kvartal 1998. Sesongjustert var det imidlertid en nedgang på 0,5 prosent fra 4. kvartal 1997 til 1. kvartal 1998.
Oppjustering av husholdningenes konsum i 1997
Reviderte nasjonalregnskapstall viser at konsum i husholdninger og ideelle
organisasjoner økte med 3,4 prosent i volum fra 1996 til 1997. Varekonsumet
økte 3,6 prosent, mens veksten i tjenestekonsumet er beregnet til 2,8 prosent.
I forhold til tidligere publiserte tall er vekstratene i de to konsumgruppene
justert opp med henholdsvis 0,6 og 0,4 prosentpoeng. Bakgrunnen for revisjonen
er ny informasjon om utviklingen i omsetning via detaljhandelsnæringen og
produksjonsutviklingen i enkelte tjenesteytende næringer, som er innarbeidet i
regnskapet. Det er også foretatt justeringer av investeringer i enkelte
tjenesteytende næringer og av produksjon i jordbruket. Volumveks- ten i BNP i
1997 er justert ned med 0,1 prosentpoeng til 3,4 prosent.
Fortsatt sterk sysselsettingsvekst
Nasjonalregnskapet viser en vekst i sysselsatte personer på 3,0 prosent fra 1.
kvartal 1997 til 1. kvartal 1998. Den sterke veksten i bygge- og
anleggsvirksomhet og i forretningsmessig tjenesteyting i 1997, har fortsatt i
1. kvartal 1998.
Om statistikken
Kvartalsvis nasjonalregnskap utarbeides ved å sammenstille korttidsindikatorer
for ulike deler av økonomien. Indikatorene benyttes til å framskrive
nasjonalregnskapsstørrelser fra basisåret, som er det siste detaljerte
årsregnskapet. For tiden er 1995 basisår. I kvartalsvis nasjonalregnskap
benyttes samme definisjoner og prinsippper som i årlig nasjonalregnskap.
Ukens statistikk nr. 24, 1998 [an error occurred while processing this directive]