[an error occurred while processing this directive]
Fra 1996 til 1997 hadde fylkeskommunene sterk økning i både driftsutgiftene og driftsinntektene med henholdsvis 7,0 og 7,4 prosent. Sterkest økte driftsutgiftene innenfor helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg med 2,7 milliarder kroner, eller 8,8 prosent. Den samme sektoren hadde størst økning i lønnsutgiftene med 10,8 prosent.
Fylkeskommuneregnskapene viser at netto driftsresultat bedret seg fra 1 010 millioner kroner i 1996 til 1 506 millioner i 1997.
Driftsinntektene økte med 4 milliarder eller 7,4 prosent fra 1996 til 1997. Skatt på inntekt og formue økte med 1,1 milliarder og samtlige fylkeskommuner mottok mer i skatteinntekter. Salgs- og leieinntektene viste også en sterk vekst fra året før med 15,9 prosent. Det statlige rammetilskuddet derimot ble redusert med 500 millioner kroner fra 1996 til 1997. Bare Vest-Agder og Rogaland fikk en økning i rammetilskuddet i 1997.
Økt netto driftsresultat
Sterkere økning i driftsinntektene enn i driftsutgiftene, samtidig med redusert
rente- og avdragsbelastning, gav bedring i netto driftsresultat. I 1997
utgjorde netto driftsresultat 2,5 prosent av driftsinntektene, mens netto
driftsresultat i 1996 utgjorde 1,8 prosent av driftsinntektene. I perioden fra
1991 til 1997 er det bare i 1995 at netto driftsresultat har vært høyere.
12 fylkeskommuner fikk en økning i netto driftsresultatet sammenlignet med 1996. Høyest var netto driftsresultatet i Akershus og Hordaland med henholdsvis 319 og 272 millioner kroner.
Overskudd
Regnskapstallene for fylkeskommunene viser at brutto investeringsutgifter i
prosent av driftsinntektene utgjorde 6,1 prosent, om lag det samme som året
før. Brutto investeringsutgifter økte med 217 millioner, eller 6,4 prosent,
hvorav investeringsøkningen innenfor helsevern, sosiale tjenester, pleie og
omsorg var på 226 millioner kroner. Investeringene i undervisningssektoren ble
redusert med 191 millioner kroner.
Sammen med stabile investeringsutgifter og et økt netto driftsresultat fikk fylkeskommunene et overskudd før lån og avsetninger på 30 millioner kroner. Dette er en bedring av resultatet fra 1996 på i overkant av 0,5 milliard kroner. Til tross for et bedret resultat økte bruk av lån i prosent av investeringsutgiftene fra 48,9 prosent i 1996 til 57,9 prosent i 1997.
Den langsiktige gjelden økte med 599 millioner, eller 3,5 prosent fra 1996 til
1997. Men sett i forhold til driftsinntektene ble den langsiktige gjelden
redusert og utgjorde i underkant av 30 prosent i 1997. Arbeidskapitalen økte
med 651 millioner kroner, og utgjorde i 1997 4,0 prosent av driftsinntektene.
Om statistikken
Opplysninger bygger på endelige regnskapstall for 1997, som Statistisk
sentralbyrå innhenter fra alle fylkeskommunene. Fylkeskommunenes regnskaper er
delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende
inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån.
Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse
gjennom bruk av lån og andre kilder.
Definisjoner
Størrelsen på netto driftsresultat indikerer i hvor stor grad driftsinntektene kan nyttes til finansiering av investeringer, avsettes eller nyttes til dekning av tidligere års underskudd.
Overskudd før lån og avsetninger viser om de totale inntekter overstiger de totale utgifter (inklusive utgifter til bruttoinvesteringer), og samsvarer i hovedsak med begrepet overskudd før lånetransaksjoner som brukes når kommuneforvaltningen presenteres etter nasjonalregnskapets føringsprinsipper. Hvis de totale utgiftene er høyere enn de totale inntektene innebærer det en økning i nettogjeld, som vil framkomme i balanseregnskapet.
Arbeidskapitalen utgjøres av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld.
Figur 5: Netto driftsresultat. Millioner kroner
Ukens statistikk nr. 24, 1998 [an error occurred while processing this directive]