Sterk importvekst 1. halvår

Vi importerte tradisjonelle varer for 131,0 milliarder kroner i årets seks første måneder. Dette er en økning 16,2 prosent fra samme periode i fjor. Tradisjonell vareeksport kom opp i 89,8 milliarder kroner, en oppgang på 10,0 prosent i forhold til 1. halvår i fjor.

Eksportverdien av råolje var hele 23,9 prosent lavere enn i 1. halvår 1997. De lave råoljeprisene, i juni helt nede i 87 kroner per fat, er hovedårsaken til dette. Samlet eksportverdi for råolje og naturgass utgjorde 65,3 milliarder kroner i perioden fra januar til juni mot 81,5 milliarder i samme periode i fjor.

Dette bidrog til at overskuddet i varehandelen overfor utlandet i 1. halvår ble mer enn halvert sammenlignet med fjoråret. Overskuddet i 1.halvår i år ble på 24,2 milliarder kroner, mot 50,5 milliarder 1. halvår i fjor. Ser vi kun på tradisjonelle varer var handelsunderskuddet på 41,1 milliarder kroner. De seks første månedene i fjor var dette underskuddet 10,0 milliarder lavere.

Stor importøkning for kjøretøy, metaller og maskiner
Verdioppgangen på 18,3 milliarder kroner for tradisjonell vareimport i 1. halvår fordelte seg på mange varegrupper. Særlig stor var veksten for gruppene kjøretøy og metallvarer med henholdsvis 19,0 og 53,6prosent. Importverdiene for disse to gruppene økte begge med 2,1 milliarder kroner. I gruppen kjøretøy økte antall importerte mellomstore personbiler fra 40 450 til 45 800. Mer import av konstruksjoner til oljeindustrien lå bak veksten for gruppen metallvarer. Økt import av rør til oljeindustrien bidrog til verdistigningen på 1,6 milliarder kroner for jern og stål. Ellers steg importverdiene for ulike grupper maskiner med fra 0,9 til 1,2 milliarder hver. For både elektrisk strøm og mineraloljeprodukter var verdien av importen 400 millioner kroner lavere sammenlignet med 1. halvår i fjor.

Mest import fra Sverige og Tyskland
Importen av tradisjonelle varer fra Europa økte med 13,4 milliarder kroner eller 15,5 prosent fra 1. halvår 1997. Som vanlig importerer vi mest fra Sverige og Tyskland. Litt under 30 prosent av samlet tradisjonell import kom fra disse landene, med varer for 21,0 milliarder fra Sverige og 18,0 milliarder fra Tyskland. For Tyskland steg importverdiene for kjøretøy, jern/stål og ulike typer maskiner mest. Fra vårt naboland Sverige økte importverdiene for grupper av maskiner og varegruppen andre transportmidler mest.

Blant de landene vi importerer mest fra i Europa var veksten størst for Storbritannia med 22 prosent. Dette skyldes i særlig grad økt importverdi for forskjellige typer maskiner, fisk, jern/stål og medisinske produkter. Russland var eneste betydelige samhandelsland i Europa med redusert eksport til Norge de seks første månedene i år.

Hele 76,2 prosent av vår tradisjonelle vareimport kom fra Europa i 1.halvår i år. Resten av vår import av tradisjonelle varer kom i all hovedsak fra Asia og Nord-Amerika, begge verdensdeler med en importandel på litt over 10 prosent. Vi mottok tradisjonelle varer fra Japan for 5,5 milliarder kroner. Verdiøkningen i perioden fra januar til juni 1997 i importen fra Japan var hele 37,3 prosent. Her bidrog kjøretøy, jern/stål og maskiner mest. Fra Kina importerte vi for 2,7 milliarder, eller 22,7 prosent mer enn i de seks første månedene i fjor. Klær utgjør mer enn en tredjedel av vår import derfra så langt i år.

Økt eksport av metaller, fisk og maskiner
Mange varegrupper bidrog til verdistigningen på 8,2 milliarder kroner for tradisjonell vareeksport i 1. halvår. Metaller, unntatt jern/stål kunne vise til økt eksportverdi på 1,9 milliarder fra 1. halvår i fjor. Nesten hele denne veksten skyldes økt eksport av primær ubearbeidet aluminium, og verdien her kom opp i 6,0 milliarder for 1. halvår i år. Fiskeeksporten utgjorde 12,4 milliarder kroner i årets seks første måneder, opp 1,7 milliarder fra samme periode i fjor. Eks-portverdien av fersk oppdrettslaks økte mest, men også saltet torsk og klippfisk av torsk gav betydelige bidrag. Varegruppen andre transportmidler økte med 1,5 milliarder. Her var det økt eksport av forskningsfartøy som gjorde utslag. Grupper med nedgang i eksportverdien var mineraloljeprodukter og gass (propan og butan). Felles for de enkelte produktene i disse gruppene var både reduserte priser og lavere kvantum.

Sesongjusterte tall
En sammenligning av de sesongjusterte tallene for 2. kvartal mot 1.kvartal i år, viser en økning på 2,8 prosent for tradisjonell vareimport. Sesongjusterte tall for tradisjonell vareeksport viste derimot en nedgang på 4,7 prosent.

Om statistikken
Omfang: Alle tall gjelder utenrikshandelen med varer. Import og eksport av skip og oljeplattformer er ikke med i denne meldingen. Rente-, stønads- og tjenestebalansen med utlandet er heller ikke med. Disse inngår i utenriksregnskapet som vil bli publisert senere.

Tradisjonelle varer: Ved import, alle varer utenom skip og oljeplattformer. Ved eksport, alle varer utenom skip og oljeplattformer, råolje og naturgass.

Ny statistikk
Utenrikshandelen med varer, juni 1998.
Statistikken utgis hver måned i Ukens statistikk og Månedsstatistikk over utenrikshandelen og er tilgjengelig på Internett: http://www.ssb.no. Detaljerte tall er tilgjengelig ved Kundetjenesten, Utenrikshandel, tlf. 21 09 47 52/53. Mer informasjon og e-post: oyvind.hagen@ssb.no, tlf. 21 09 47 26.

Tabellregister

Ukens statistikk nr. 30-31, 1998 [an error occurred while processing this directive]