[an error occurred while processing this directive]
Fjernvarme produseres hovedsakelig ved forbrenning av avfall. I tillegg utnyttes spillvarme fra industrien, flis, gass fra avfallsfyllinger, elektrisitet og olje. Bruttoproduksjonen kom opp i 1 797 GWh i fjor, en oppgang på rundt 2 prosent fra året før.
Nettoproduksjonen av fjernvarme i 1997 utgjorde 1 401 GWh, noe som er en svak nedgang fra året før. Av dette ble 63 prosent produsert ved forbrenning av avfall og utnytting av spillvarme fra industrien. Forbruk av fjernvarme var 1 282 GWh, en nedgang på vel 1 prosent fra året før. Nedgangen kan ha sammenheng med at det var varmere i fjor enn året før.
Noe av det som produseres i fjernvarme- og spillvarmeanlegg avkjøles mot luft og går tapt. I fjor ble det brukt en relativ høy andel avfall og spillvarme i produksjonen, og tapet ble derfor større enn året før, slik at nettoproduksjonen viste en svak nedgang.
I fjor ble det også produsert 15 GWh fjernkjøling. Fjernkjøling er et biprodukt av fjernvarme som innebærer rørtransport av kaldt vann til kjøling. Dette blir produsert i varmepumpeanlegg, som drives av blant annet elektrisitet og sjøvann. Fjernkjøling er foreløpig lite utbredt i Norge, men har fått et visst omfang i Sverige.
Seksdoblet produksjon siden 1983
Siden fjernvarmestatistikken startet i 1983 er produksjonen av fjernvarme blitt
mer enn seksdoblet, men fjernvarme har fortsatt liten betydning i norsk
energiforsyning. I fjor utgjorde bruk av fjernvarme 0,6 prosent av totalt
sluttforbruk av energi. I Danmark og Sverige er den tilsvarende andelen rundt
15 og 11 prosent. Bruk av fjernvarme er mest utbredt i Oslo, Trondheim og
Fredrikstad. Disse områdene stod for om lag fire femdeler av det totale
fjernvarmeforbruket på 1 282 GWh i fjor. Blant ulike næringer er det
tjenesteyting som bruker mest fjernvarme. Innenfor tjenesteytende næringer var
forbruket i fjor 753 GWh, en økning på 13 prosent fra året før. Husholdninger
og industrien brukte 256 GWh hver, mens det ble brukt 18 GWh innenfor jordbruk.
Lav pris på fjernvarme
Gjennomsnittlig pris på fjernvarme var i fjor 35,1 øre per kilowattime,
inklusive merverdiavgift. For husholdninger var prisen på fjernvarme 45 øre per
kilowattime. Til sammenligning var strømprisen for husholdninger, inklusive
avgifter, 58,5 øre per kilowattime ved begynnelsen av fjoråret. Kraftprisen ble
satt litt ned i løpet av 1997, men fjernvarme var likevel klart rimeligere enn
elektrisitet. Mange fjernvarmeverk setter prisen på fjernvarme en viss prosent
under prisen på alternative oppvarmingskilder. Dette skyldes at man ønsker å
erstatte bruk av olje og elektrisitet med fjernvarme, som er et miljøvennlig
alternativ.
Økte investeringer
Det er totalt 22 fjernvarmeverk i Norge. Disse hadde i fjor en omsetning på
rundt 365 millioner kroner. Det ble startet et nytt fjernvarmeanlegg på
Gardermoen i 1997, som blant annet forsyner en del av byggene ved Oslo Lufthavn
Gardermoen. Investeringene i fjernvarmevirksomhet i fjor utgjorde 121,6
millioner kroner, noe som er 4 prosent mer enn året før og det høyeste
investeringsnivået siden 1992. Av dette ble 69,5 millioner kroner investert i
dist-ribusjonsanlegg, mens vel 49 millioner kroner ble investert i
produk-sjonsanlegg.
Om statistikken
Fjernvarme er damp eller varmt vann som transporteres gjennom isolerte rør til
husholdninger og andre forbrukere og benyttes blant annet til oppvarming og
varmt tappevann. Varmen produseres ved avfallsforbrenning, eller ved å utnytte
kloakk, flis, kull, koks, olje, elektrisitet eller spillvarme/spillgass fra
industrien.
Ny statistikk
Fjernvarmestatistikk,1997.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk og
Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk. Mer informasjon og e-post:
ann.christin.boeng@ssb.no, tlf. 21 09 47 43.
Ukens statistikk nr. 35, 1998 [an error occurred while processing this directive]