Kommunalt avfall, kildesortering og gebyrer, 1997:

Renovasjonsgebyrene varierte med 1 400 prosent

---

Renovasjonsgebyrene i kommunene varierte fra drøyt 200 til over 3 000 kroner i fjor. Dette gir en forskjell på hele 1 400 prosent. Det har dessuten vært en økning i det gjennomsnittlige gebyret på 13 prosent fra 1995 til 1997. Mange kommuner har imidlertid innført gebyrdifferensiering, som gir husholdningene mulighet til å redusere gebyret ved å redusere avfallsmengdene eller sortere avfallet.

---

Tallene tyder ikke på at det er noen tydelige forskjeller mellom små og store kommuner i gebyrene. Totalt innkrevde kommunene 2065 millioner kroner i renovasjonsgebyr i 1997. Dettte tilsvarer 470 kroner per innbygger.

Gjennomsnittlig gebyr på 1081 kroner
I Statistisk sentralbyrås undersøkelse ble kommunene spurt om hva som var det laveste, høyeste og vanligste (normalgebyr) som ble innkrevet fra husholdningsabonnentene. Det gjennomsnittlige normalgebyret var på 1081 kroner, og halvparten av kommunene hadde normalgebyr mellom 905 og 1244 kroner. Undersøkelsen viser at det gjennomsnittlige normalgebyret har steget fra 959 kroner i 1995 til 1081 kroner i 1997. Da er tallene fra 1995 oppjustert som følge av prisstigningen. Økningen tilsvarer 13 prosent. Dette er betydelig høyere enn den generelle prisstigningen i samme periode som var på 3,9 prosent. Den største økningen skjedde i kommuner som fra før hadde lavt gebyr, mens de kommunene som i 1995 hadde et middels eller høyt gebyr har hatt en mer moderat økning.

Gebyrdifferensiering
De siste årene har miljømyndighetene argumentert for at renovasjonsgebyrene bør differensieres blant annet slik at de som lager lite avfall eller sorterer avfallet betaler lavere gebyr. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale. Undersøkelsen viser at 61 prosent av kommunene hadde en eller annen form for differensiering av renovasjonsgebyret for husholdningsabonnenter i 1997. Det må imidlertid presiseres at tallene ikke sier noe om omfanget av differensieringen i hver kommune, bare at slike ordninger eksisterte. Tallene viser at 35 prosent av kommunene har redusert gebyr ved hjemmekompostering. Gebyrdifferensiering ut fra beholderstørrelse og hentefrekvens finnes i henholdsvis 27 og 13 prosent av kommunene. 14 prosent av kommunene oppgir at de har innført ordninger som innebærer at husholdningene velger mellom ulike ordninger for beholderstørrelse, hentefrekvens eller kildesortering.

Figur 5: Økning i kommunenes normalgebyr for husholdningsabonnenter fra 1995 til 1997, gruppert etter størrelsen på gebyret i 1995. Kroner

Figur 6: Det mest vanlige renovasjonsgebyret i kommunene. 1997. Kroner

Ny statistikk
Kommunalt avfall, kildesortering og gebyrer, 1997.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. For 1992 og 1995 også i Norges offisielle statistikk (NOS) Avfallsstatistikk - Kommunalt avfall. Kommunefordelte tall blir publisert på Statistisk sentralbyrås websider i oktober. Mer informasjon og e-post: olav.skogesal@ssb.no, tlf. 62 88 51 65, eller olav.ronningen@ssb.no, tlf. 62 88 51 51,

Tabeller

• Husholdningsavfall til materialgjenvinning, etter sorteringsmetode og materialtype.1995 og 1997. Tonn
• Antall kommuner, husholdninger og innbyggere med kildesortering, etter materialtype. 1995 og 1997
• Antall husholdninger med mat og bioavfall til gjenvinning, etter behandlingsmåte. 1995 og 1997. Antall husholdninger tilsluttet ordningene
• Antall kommuner tilknyttet interkommunale avfallselskaper, fordelt på landsdel. 1997
• Arbeidsdeling mellom kommune og interkommunalt avfallselskap, etter ansvarsområde og ansvarshaver. 1997. Antall kommuner
• Kommunenes gjennomsnittlige normalgebyr for renovasjon, etter landsdel og kommunestørrelse. 1997
• Kommunenes gjennomsnittlige endringer i normalgebyr for renovasjon, etter landsdel og kommunestørrelse. 1995 til 1997