Yngre kvinner fra Oslo med høy utdanning mest innvandrervennlig

Det er de yngre kvinnene bosatt i sentrale strøk som Oslo og Akershus, og i tillegg har høy utdanning, som er de mest innvandrervennlige i landet. Det viser Statistisk sentralbyrås nye undersøkelse om nordmenns holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk.

Den rake motsetningen til de unge kvinnene er eldre menn bosatt i Hedmark eller Oppland, og som i tillegg har lav utdanning. Disse mennene er de minst innvandrervennlige hvis man kobler de ulike svarene i undersøkelsen.

Partitilhørighet
Sosialistisk Venstreparti og Venstre har de mest innvandrervennlige tilhengerne, mens Fremskrittspartiet har de minst innvandrervennlige. I et spørsmål om innvandrerne har for lett tilgang til sosialhjelp sammenlignet med nordmenn, ligger Kristelig Folkepartis tilhengere nærmest Fremskrittspartiets. I de øvrige spørsmålene er det Senterpartiets tilhengere som er nærmest Fremskrittspartiets.

Samme mulighet på arbeidsmarkedet
Det er nå hele 92 prosent som er enig i at innvandrere bør ha samme mulighet på arbeidsmarkedet som nordmenn, noe som er en økning på 6 prosentpoeng fra i fjor. De som er uenig ble redusert med 3 prosent-poeng til 5 prosent. Det er kun på dette spørsmålet at holdningene har forandret seg betydelig fra 1997.

Små forandringer ellers
"Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag", "Innvandrere har for lett tilgang til sosialhjelp sammenlignet med nordmenn" og "Innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn" er de andre påstandene som personene i undersøkelsen skal ha en formening om. Siden i fjor har ikke holdningene her forandret seg så mye. 69 prosent er enig i at flyktninger og asylsøkere bør få opphold i minst samme omfang som i dag. 23 prosent er uenig.

53 prosent er enig i at innvandrere har for lett tilgang til sosialhjelp, mens 32 prosent er uenig. I tillegg mener 43 prosent at innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn. Andelen som er uenig i denne holdningen er uendret på 39 prosent.

I år ble det for første gang stilt spørsmål om Norge bør gi opphold til flere, færre eller omtrent like mange flyktninger og asylsøkere som i dag. Her ønsker 13 prosent å gi opphold til flere, 31 prosent til færre, mens 55 prosent synes at vi bør gi opphold som i dag.

Endrede holdninger på 1990-tallet
Sammenlignet med befolkningens holdninger i 1993 er disse en del forandret i 1998. I 1993 var det 49 prosent som mente at Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag. I dag er andelen på 69 prosent.

Hele 67 prosent mente at innvandrere hadde for lett tilgang til sosialhjelp i 1993. I dag er andelen 53prosent. At innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, var det 75 prosent som var enig i i 1993. I dag ligger andelen 17 prosentpoeng høyere.

Andelen som mener at innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn har ikke forandret seg vesentlig siden 1993.

Figur 3: Holdning til påstanden "Norge bør gi opphold til flyktninger og asylsøkere i minst samme omfang som i dag". Andel enig og uenig. 1993-1998. Prosent

Figur 4: Holdning til påstanden "Innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn". Andel enig og uenig. 1993-1998. Prosent

Figur 5: Holdning til påstanden "Innvandrere har for lett tilgang til sosialhjelp sammenlignet med nordmenn". Andel enig og uenig. 1993-1998. Prosent

Figur 6: Holdning til påstanden "Innvandrere er mer kriminelle enn nordmenn". Andel enig og uenig. 1993-1998. Prosent

Ny statistikk
Holdning til innvandrere og innvandringspolitikk, 1998.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk. I tillegg er den utgitt i Notater 55/98. Mer informasjon og e-post: svein.blom@ssb.no, tlf. 21 09 48 72.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 38, 1998 [an error occurred while processing this directive]