[an error occurred while processing this directive]
[Forrige artikkel] [Innholdsfortegnelse] [Neste artikkel]

Ukens statistikk nr. 4, 1999

Skatteregnskapsstatistikk, januar-desember 1998:

Lavere veksttakt i skatteinngangen


For året 1998 ble det i alt betalt inn nær 288 milliarder kroner i skatt. Dette utgjør en kronevekst på 11,8 milliarder. Sammenlignet med foregående år er dette en vekst på 4,3 prosent.
Det er det kraftige fallet i skatteinntektene fra oljesektoren som bidrar til lavere skattevekst i 1998 enn i de foregående årene 1996 og 1997. Total skatteinngang, eksklusive oljeskattene, viser imidlertid en vekst på 11,1 prosent, eller en kronevekst på 26,8 milliarder.

Total skatteinngang fylkesfordelt viser en skattevekst på 13,9 prosent i Oslo, etterfulgt av 12 prosent vekst i Rogaland og 11,5 prosent i både Telemark og Hordaland. Den laveste veksten finner vi i Sogn og Fjordane og Vest-Agder med 7,3 prosent, etterfulgt av Finnmark med 7,6 prosent.

Forskudds- og etterskuddsskatten
Forskuddsskatteordningen, som utgjør 84 prosent av den totale skatteinngangen, hadde en vekst på 10 prosent eller 21,9 milliarder kroner i 1998. Av dette var det fellesskatten til staten som stod for den største økningen. Nominelt økte fellesskatten med 9,6 milliarder kroner eller 25,3 prosent. Etterskuddsskatteordningen viser totalt en nedgang på 17,5 prosent, mens etterskuddsskatten eksklusive oljeskattene har en vekst på 22 prosent. Det er den store reduksjonen i ordinær oljeskatt og særskatt på henholdsvis 41 og 44 prosent som forklarer nedgangen i etterskuddsskatten, og som dermed bidrar til den reduserte skatteveksten totalt sett. Skatteveksten var for 1998 på 4,3 prosent mens den for 1996 og 1997 var på henholdsvis 10,5 og 13,2 prosent.

Primærkommunen
Primærkommunenes skatteinntekter ble totalt på 60,6 milliarder kroner. Dette er en vekst på 4,2 prosent eller 2,4 milliarder kroner.

Fylkeskommunen
Fylkeskommunenes skatteinntekter økte med 1,4 milliarder kroner til 24,8 kroner. Dette er en vekst på 6,1 prosent.

Om statistikken
Kommunene opptrer som felles skatteinnkrever på vegne av alle skattekreditorene, det vil si kommuner, fylkeskommuner, stat og folketrygden. Innbetalt skatt blir, etter fradrag for en marginavsetning, fordelt på ulike skattekreditorer ved bruk av beregnede fordelingstall. Trygde- og pensjonspremier til folketrygden er også en del av fellesinnkrevingen, unntatt såkalt sentralt beregnet arbeidsgiveravgift for statsansatte. Det er særskilte ordninger for innkreving av oljeskatter. Statistikken omfatter ikke merverdiavgift og sær-skatter og -avgifter.

Korreksjoner som følge av endrede nøkler for fordeling mellom skattekreditorene, er bare delvis innarbeidet i den løpende månedsstatistikken. Særlig gjelder dette korreksjoner som foretas på skattefogdnivå.

[Figur 11]

Figur 11: Skatteinngangen fordelt på fylker. Prosentvis endring januar-desember fra 1996 til 1997 og fra 1997 til 1998


Ny statistikk
Skatteregnskapsstatistikk, januar-desember 1998.
Statistikken utgis månedlig i Ukens statistikk. Hovedstørrelser er tilgjengelige i Statistisk Månedshefte på Internett. Oppgaver over skatteinngangen i de enkelte kommuner publiseres på den elektroniske utgaven av Ukens statistikk på webtjenesten, samt i serien Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk. Mer informasjon: Tove.Brynildsen@ssb.no, tlf. 21 09 47 72, eller Hjordis.Eeg-Henriksen@ssb.no, tlf. 21 09 45 30.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 4, 1999 [an error occurred while processing this directive]