Usikkerhet og psykologi blant industrilederne

Industriens ledere bedømmer utsiktene for 1. kvartal 1999 som mer usikre enn på lenge. Eksportutviklingen og tendenser til svakere hjemmemarkeder, samt usikkerhet knyttet til nasjonal og internasjonal utvikling i kommende kvartaler, er noen forhold som vektlegges. Det antas at psykologiske forhold virker inn på industriledernes vurderinger.

Ledernes generelle bedømmelse av utsiktene for 1. kvartal 1999 tyder på at den kortsiktige usikkerheten vurderes som klart større enn på svært lenge. Konjunkturbarometerets "optimismeindikator" som kartlegger ledernes generelle bedømmelse av utsiktene for kommende kvartal, nådde i 4. kvartal 1998 sitt laveste nivå siden 1978. Indikatoren har nærmest vært i fritt fall gjennom 1998 og er preget av flere forhold.

Fortsatt svake internasjonale markeder er et forhold som åpenbart virker inn på helhetsvurderingen. Tendenser til noe svakere hjemmemarkeder som et resultat av svakere etterspørsel og økt importkonkurranse er en annen viktig faktor. Det er videre all grunn til å anta at utviklingen i makrostørrelser som valutakurs og renter gjennom siste del av fjoråret, og fortsatt usikkerhet knyttet til disse, er forhold som har virket inn på vurderingen av kostnadsutvikling og lønnsomhet. Det er flere faktorer i økonomien som tyder på at inneværende konjunkturoppgang er i en moden fase. Likevel gir en vurdering av vesentlige forhold liten støtte for den sterkt negative reaksjonen som kom til uttrykk i optimismeindika-toren for 1. kvartal 1999. Derfor er det grunn til å anta at også psykologiske forhold virker inn på ledernes helhetsvurdering.

Produksjonen
Industrilederne vurderer produksjonen til å ha hatt en moderat oppgang i 4. kvartal, om lag som ventet ett kvartal tidligere. Veksten anses imidlertid som merkbart svakere enn på samme tid i fjor. Det er i første rekke deler av tradisjonell eksportindustri og offshorerelaterte bransjer som trekker opp. For innsatsvareproduserende bransjer under ett (inklusive tradisjonell eksportindustri) var aktivitetsnivået høyt også i 4. kvartal. Det er fortsatt vekst i produksjon og kapasitetsutnytting, men tendensen har gjennom de siste kvartaler vært klart fallende. Et høyt aktivitetsnivå i kombinasjon med svakere internasjonale markeder har gradvis ført til lageroppbygging. Dette gjelder spesielt innenfor eksportrettede bransjer.

I investeringsvareproduserende bransjer (maskinindustri, plattformindustri med videre) er også aktiviteten høy, men har dempet seg gjennom de siste kvartalene. De er delvis blitt preget av svak etterspørsel rettet mot skipsverftsbransjen. Industrien venter en noe svakere produksjonsutvikling i 1. kvartal og vurderer også utsiktene på noe lengre sikt som mer usikre enn på lenge.

Ordretilgang og etterspørsel
Ordretilgangen i 4. kvartal ble for mange bransjer merkbart svakere enn ventet. For tradisjonelle eksportbransjer som treforedling, kjemiske råvarer og metaller, har tendensen vært sterkt fallende i de siste kvartalene - preget av den internasjonale prisutviklingen og økt konkurranse på hjemme- og eksportmarkedene. Også ordretilgangen fra hjemmemarkedene ble svakere i 4. kvartal og merkbart svakere enn ventet. En økende andel av bedriftene oppgir svak etterspørsel og/eller økt konkurranse på det norske marked som begrensende for produksjonen. I 4. kvartal rapporterte 43 prosent om slike begrensninger jevnført med 38 prosent i 3. kvartal. For 1. kvartal venter om lag 48 prosent av foretakene slike problemer sammenlignet med 43 prosent for 4. kvartal. Antall arbeidsmåneder dekket av samlet ordrebeholdning var i 4. kvartal 3,5. Det er noe lavere enn i foregående kvartal, og lavere enn nivået på samme tid i fjor.

Kapasitet og presstendenser
Industriens kapasitetsutnyttelse falt i 4. kvartal til vel 81 prosent. Det er noe lavere sammenlignet med foregående kvartal og klart lavere enn på samme tid i fjor. Også her er en fallende tendens blitt tydligere gjennom de siste kvartalene. Utviklingen på etterspørselssiden sammen med økt konkurranse fra import har i de siste kvartalene bidratt til å dempe presstendensene noe.

Indikatoren på ressursknapphet for industrien falt i 4. kvartal til 31 etter å ha vært oppe i 43 på samme tid i fjor. En klart lavere andel av bedriftene med full kapasitetsutnyttelse er den viktigste faktoren bak utviklingen. I 4. kvartal rapporterte 9 prosent av bedriftene om kapasitetsproblemer sammenlignet med 14 prosent på samme tid i fjor. Andelen som oppgir mangel på arbeidskraft falt til 6 prosent i 4. kvartal etter å ha ligget forholdsvis stabil rundt 10-11 prosent gjennom lengre tid. Mangel på arbeidskraft er fortsatt mest omfattende i deler av verkstednæringen.

Om statistikken
Undersøkelsen bygger på et utvalg større foretak innen bergverksdrift og industri. Bruttoutvalget er på om lag 700 foretak, de fleste med 100 eller flere sysselsatte. Undersøkelsen er frivillig og svarprosenten ligger normalt på vel 85. I undersøkelsen kartlegges industriledernes vurderinger av konjunktursituasjonen og utsiktene for en del faste kjennetegn. I Konjunkturbarometerundersøkelsen kartlegges blant annet ledernes vurdering - generelt for foretakets virksomhet i bransjen - utsiktene for kommende kvartal i forhold til situasjonen i inneværende kvartal. Spørsmålet har svaralternativene: Bedre, Uendret og Dårligere.

Ny statistikk
Konjunkturbarometeret, 4. kvartal 1998.
Statistikken utgis hvert kvartal i Ukens statistikk. Mer informasjon: Tom.Langer.Andersen@ssb.no, tlf. 21 09 47 29.

Tabeller