Bruker mindre tid til lesing

Tiden vi bruker til lesing av trykte medier har gått ned med 21 prosent i løpet av syv år. Mens vi brukte i gjennomsnitt 70 minutter i 1991, brukte vi bare 55 minutter i fjor. Nedgangen har skjedd både blant menn og kvinner, og i alle aldersgrupper.

Fra 1997 til 1998 har det imidlertid ikke vært store endringer i bruken av trykte medier. Aviser er fremdeles mest lest blant trykte medier, med en andel lesere på 81 prosent per dag, medregnet søndager. På vanlige arbeidsdager er leserandelen 85 prosent. Blir 1998-tallene derimot sammenlignet med tall fra 1991, finner vi at gjennomsnittlig tid brukt til avislesing har sunket fra 39 til 34 minutter.

Lite tyder imidlertid på at bruk av elektronisk medieutstyr overtar for lesingen. For selv om stadig flere får tilgang til PC hjemme, og tilhørende utstyr som CD-ROM-spiller og Internett, øker ikke tiden vi bruker til hjemme-PC-en i særlig stor grad.

Stabil fjernsynsseing og radiolytting

Vi brukte radio og fjernsyn omtrent like mye i 1998 som vi gjorde året før. Andelen fjernsynsseere per dag var i 1998 på 83 prosent, og hver nordmann så i gjennomsnitt 119 minutter på fjernsyn. Det har også bare vært en liten økning i forhold til 1991, slik at fjernsynsseingen har vært nokså stabil i 1990-årene. Andelen som lyttet til radio per dag var 59 prosent i 1998 og gjennomsnittlig tid brukt til dette mediet var 83 minutter. I motsetning til fjernsynsseingen har det vært en nedgang i radiolyttingen i forhold til begynnelsen av 1990-tallet.

Tilgangen til flere fjernsynskanaler har vært jevnt stigende de siste årene, og 94 prosent kunne i 1998 se flere kanaler enn NRK på sine fjernsynsskjermer. Andelen som kan motta sendinger formidlet via satellitt har nå nådd 59 prosent. Dette skyldes i stor grad en økning i andelen seere med privat parabolantenne. I spredtbygde strøk har nå 39 prosent slik antenne.

Uendret forhold mellom NRK 1 og TV2

Når stadig flere personer kan se flere kanaler enn NRK, har dette innvirkning på hvilke kanaler de ser på. I 1998 hadde andre TV-kanaler samlet en klar overvekt av seere per dag i forhold til NRK. Heller ikke i 1998 har NRK TO bidratt vesentlig i rikskringkastingens konkurranse med de kommersielle kanalene. TV2 med sin seerandel per dag på 50 prosent ligger bare 3 prosent lavere enn NRK 1. Dette er omtrent samme forholdet som i 1997.

Vi ser helst nyheter, TV-serier og sport

Nyhetsprogrammene er det vi i størst grad hører og ser på i radio og fjernsyn. Fjernsynsseingen domineres ellers av TV-serier, sportsprogram og spillefilmer. Det er kvinnene som helst ser på TV-serier og barneprogram, mens mennene heller velger sportssendingene. Ved siden av nyheter er det lette magasinposter og annen underholdning, distriktsprogram og populærmusikk vi hører mest på i radio. Eldre personer er særlig lyttere til nyheter og distriktsprogram. De yngre er mest opptatt av populærmusikken.

Ulik bruk etter kjønn og alder

Fjernsyn er det mediet der bruken er jevnest fordelt i alle samfunnsgrupper. Også radio og aviser har høy dekning blant de fleste, men når i mindre grad de yngste aldersgruppene. Unge gutter er de ivrigste video- og hjemme-PC-brukerne. Kvinner er de mest interesserte når det gjelder bøker og ukeblad. Tegneserieblad er mest populært blant de yngste, særlig blant guttene. Fremdeles er det slik at plater, kassetter og CD-er er mest typiske ungdomsmedier. Tidsskrift og fagblad leses helst av voksne menn. Bøker, tidsskrift og hjemme-PC brukes mer av dem med høy utdanning enn av andre.

Om statistikken

Norsk mediebarometer1998 er basert på en intervjuundersøkelse som er gjennomført blant et landsomfattende utvalg på 1 869 personer i alderen 9 til 79 år. Intervjuene er fordelt på alle ukedager og på fire perioder av året; mars, juni, september og desember. Svarene i undersøkelsen gir dermed et bilde av daglig mediebruk i gjennomsnitt over året.

Figur 2: Andel som har tilgang til ulike medietilbud i hjemmet. 1991 og 1998. Prosent

Figur 3: Tid brukt til trykte medier, etter kjønn og alder. 1991 og 1998. Minutter

Ny statistikk
Norsk mediebarometer, 1998.
Statistikken utgis hvert år i Ukens statistikk, samt at den blir publisert i serien Statistiske analyser nr. 31. Mer informasjon: Odd.Vaage@ssb.no, tlf. 21 09 46 69.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 13-14, 1999 [an error occurred while processing this directive]