13,6 milliarder i skattefradrag

I inntektsåret 1997 fikk skattyterne mer enn 13,6 milliarder kroner i skattefradrag. Personlige skattytere fikk alene 9,5 milliarder, mens etterskuddspliktige fikk 4,1 milliarder kroner. Godtgjørelsesfradraget utgjør samlet det største fradraget for begge skattytergruppene med til sammen 6,8 milliarder kroner.

Godtgjørelsesmetoden går i hovedsak ut på at norske aksjonærer får fradrag i skatten sin for skatt betalt av selskapet på utdelt utbytte. For personlige og etterskuddspliktige skattytere utgjorde dette fradraget henholdsvis 3,6 og 3,2 milliarder kroner.

For personlige skattytere utgjorde godtgjørelsesfradrag, nedsettelse i skatt for skattytere med liten skatteevne (skatteloven § 78) og forsørgerfradrag til sammen 8,1 milliarder kroner, eller 86 prosent av samlede skattefradrag. Skattytere som i fjor benyttet seg av aksjesparing med skattefradrag (AMS) og boligsparing for ungdom (BSU) fikk redusert sin skatt med til sammen 675 millioner kroner. AMS er for øvrig det skattefradraget som prosentvis har økt mest de siste årene. Siden 1992 er dette skattefradraget nær tidoblet.

Skattytere i Nord-Troms og Finnmark har høyere klassefradrag enn skattytere ellers i landet, lavere fellesskatt og lavere toppskatt. Til sammen utgjorde disse skattelettene, det såkalte Finnmarksfradraget, 512 millioner kroner i 1997.

226,5 milliarder i utlignet skatt

Til sammen ble det i 1997 utlignet 226,5 milliarder kroner i inntekts- og formuesskatter og medlemsavgift til folketrygden. Av de totale utlignede skatter ble 57 milliarder (25 prosent) utlignet på etterskuddspliktige skattytere, mens 169,5 milliarder (75 prosent) ble utlignet på personlige skattytere.

En oversikt over de enkelte skatter viser at fellesskatten utgjorde 59 milliarder for begge skattytergruppene samlet. Inntektsskatten til staten utgjorde 40 milliarder. For personlige skattytere består inntektsskatten til staten hovedsakelig av toppskatt, mens for etterskuddspliktige består den hovedsakelig av sokkelskatt. Utlignet sokkelskatt var på 29,2 milliarder kroner.

Utlignet inntektsskatt til kommune og fylke var på 79,7 milliarder i 1997, eller 35 prosent av totale utlignede skatter. Formuesskatt til stat og kommune var 6,1 milliarder kroner i 1997, en andel på under 3 prosent.

I 1997 ble det i alt utlignet 41,7 milliarder kroner i medlemsavgifter til folketrygden.

Om statistikken

Skattestatistikken bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere. Statistikken omfatter tall for inntektsåret 1997. Oversikt over skatteligningen omfatter bare beløp som er ilagt skatt. Alminnelig inntekt omfatter summen av alle typer skattepliktig inntekt og pensjoner minus inntektsfradrag. I statistikken er korreksjonsinntekt inkludert i alminnelig inntekt. Nettoformuen omfatter verdien av realkapital og finanskapital minus gjeld. De enkelte formuesarter er vurdert etter ligningsverdi. Enkelte formuesarter er medregnet bare utover bestemte fribeløp. De ulike inntekts- og formuesskatter samt medlemsavgiften til folketrygden omfatter nettobeløp, det vil si bruttoskatter fratrukket skattefradrag og nedsettelser.

Figur 5: Utlignede skatter for personlige skattytere. Landet inklusiv kontinentalsokkelen. 1997. Prosent

Figur 6: Fradrag og nedsettelser i skatt. Personlige og etterskuddspliktige skattytere. Landet inklusiv kontinental-sokkelen. 1997. Prosent

Ny statistikk
Skattestatistikk for personlige og etterskuddspliktige skattytere. Oversikt over skatteligningen, 1997.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Erik.Breivik@ssb.no, tlf. 62 88 52 44, eller Mads.Ivar.Kirkeberg@ssb.no, tlf. 62 88 52 45.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 17, 1999 [an error occurred while processing this directive]