Sysselsettingsveksten har stanset opp

Justert for normale sesongsvingninger ser veksten i sysselsettingen ut til å ha stoppet opp, med tegn til en viss nedgang i 1999. Likevel lå sysselsettingen 1. kvartal 1999 17 000 over nivået fra 1. kvartal 1998. Arbeidsledigheten i 1. kvartal 1999 var 3,1 prosent, det laveste i 1. kvartal siden 1988 og 0,4 prosentpoeng lavere enn i 1. kvartal 1998. Tall for de aller siste kvartalene tyder likevel på at nedgangen i arbeidsledigheten, ifølge AKU, har stoppet opp og at det er visse tegn til oppgang i 1999.

Andelen yrkesaktive i befolkningen (16-74 år) i 1. kvartal var 72,4 prosent, mot 72,5 prosent samme kvartal i fjor. Sammenlignet med 1. kvartal 1998 gikk yrkesdeltakelsen ned med 0,4 prosentpoeng for menn og opp med 0,2 prosentpoeng for kvinner. Det var økning i yrkesdeltakelsen blant de yngste. Også i aldersgruppen 67-74 år var det økning, men tallene indikerer at økningen i hovedsak skyldes demografiske endringer innenfor aldersgruppen. Sesongjustert har tallet på yrkesaktive vært nær uforandret gjennom siste halvår.

Sammenlignet med 1. kvartal 1998 var det en klar nedgang i industrisysselsettingen mens forretningsmessig tjenesteyting og helse- og sosialtjenester hadde vekst i sysselsettingen. For bygge- og anleggsvirksomhet var tallet på sysselsatte om lag som i 1. kvartal 1998, men antall årsverk viste nedgang.

Færre midlertidig ansatte

206 000 personer (10 prosent) var midlertidig ansatt i 1. kvartal 1999, en nedgang på 23 000 fra samme kvartal i fjor. Sammenlignet med tilsvarende tall året før var nedgangen særlig sterk innenfor bygge- og anleggsvirksomhet og industrien. Omfanget av midlertidige ansettelser er relativt høyest i helse- og sosialtjenester, primærnæringene, undervisning og hotell- og restaurantvirksomhet.

Ledige og undersysselsatte

Totalt 72 000 personer var arbeidsledige i 1. kvartal 1999. De arbeidsledige utgjorde da 3,1 prosent av arbeidsstyrken, mot 3,5 prosent 1. kvartal 1998. I samme periode ble ledigheten for menn redusert fra 3,7 til 3,3 prosent. Ledigheten for kvinner gikk ned fra 3,4 til 2,9 prosent. 8,9 prosent av ungdom mellom 16 og 24 år var arbeidsledige i 1. kvartal, mot 9,7 prosent samme kvartal i fjor. Størst nedgang i ledigheten var det blant personer 55 år og eldre.

Fra 1. kvartal 1998 til 1. kvartal 1999 gikk tallet på langtidsledige ned fra 19 000 til 11 000 personer. Langtidsledige er personer med en sammenhengende ledighetsperiode på over et halvt år. Andelen var 16 prosent sammenlignet med 24 prosent samme kvartal i fjor. Nedgangen i langtidsledigheten henger sammen med nedgangen i ledigheten for de over 55 år, noe som nok delvis skyldes økende innslag av førtidspensjonister gjennom AFP-ordningen. Samtidig med nedgang i langtidsledigheten har det vært økning i antallet med ledighetsperioder på under fire uker. Dette bygger opp under indikasjonene på at det er noe økende problemer på arbeidsmarkedet. Vekst i korttidsledigheten får man om antallet nye ledige øker og/eller om de nye ledige trenger noe mer tid enn før for å få jobb.

I 1. kvartal var det 74 000 undersysselsatte, det vil si deltidssysselsatte som søker mer arbeid. Det er 9 000 færre enn samme kvartal i fjor. Hele nedgangen kom blant kvinner.

Økt sykefravær

90 000 personer var fraværende på grunn av sykdom hele undersøkelsesuken i 1. kvartal 1999. Andelen med sykefravær var 4,9 prosent for kvinner og 3,3 prosent for menn. Økningen i sykefraværet siste år var på 6 000, 0,2 prosentpoeng for menn og 0,3 prosentpoeng for kvinner. Det har også vært en viss vekst i andre typer fravær siste år, som for eksempel permisjoner.

Utførte ukeverk

Siden jule- og påskeferien var noe ulikt plassert i forhold til 1. kvartal i 1998 og 1999, ville dette kunne føre til brudd i tidsserien for utførte ukeverk og fravær. Tabeller med og uten de aktuelle ferieukene har imidlertid ikke gitt signifikante utslag på endringstallene. Veksten i utførte ukeverk var på 6 000, eller 0,4 prosent, fra 1. kvartal 1998 til samme kvartal i år. Prosentvis var veksten i utførte ukeverk svakere enn sysselsettingsveksten som var på 0,8 prosent.

Om statistikken

Tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) er beregnet på grunnlag av intervju med et personutvalg av befolkningen, det vil si 24 000 i kvartalet. For tall fra utvalgsundersøkelser som AKU, gjelder at en må ta hensyn til utvalgsvariansen ved tolking av tallene. Mange mindre endringer og forskjeller er ikke utsagnskraftige, og en må være særlig varsom med å tolke endringer mellom to kvartaler isolert, uten samtidig å se på den langsiktige utviklingen.

De tallene som inngår i de sesongjusterte seriene i vedleggstabell 11 er korrigert for ulike brudd i tidsserien. Tallene i de øvrige vedleggstabellene er derimot ikke korrigert for ulike brudd. For omtale av brudd i tidsserien henvises til Arbeidsmarkedsstatistikk 1996-1997 (NOS C 467) eller kan gis ved henvendelse til Statistisk sentralbyrå.

Det er bare hovedstørrelsene i AKU som sesongjusteres. I sesongjusteringen holdes bestemte undersøkelsesuker utenfor beregningsgrunnlaget for å gi mer sammenlignbare tall fra år til år. Dette vil være uker med fridager (for eksempel) som i varierende grad faller innenfor bestemte måneder hvert år. Utvalgsusikkerheten er stor for disse justeringene slik at det kan gi ikke ubetydelige utslag (vedleggstabell 11). Dette kan gi avvikende 12-månedersendringer i ujustert og sesongjustert serie, men endringen i årsgjennomsnitt fra et år til et annet er i snitt lik i begge serier.

Figur 1: Arbeidsstyrken, sysselsatte og utførte ukeverk. Sesongjusterte tall. 1 000

Figur 2: Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og registrerte arbeidsledige + arbeidsmarkedstiltak. Sesongjusterte tall. 1 000

Ny statistikk
Arbeidskraftundersøkelsen, 1. kvartal 1999.
Statistikken utgis kvartalsvis i Ukens statistikk. Detaljerte tall utgis i Grunntabeller fra arbeidskraftundersøkelsene. Mer informasjon: Ole.Sandvik@ssb.no, tlf. 21 09 45 77, eller Inger.Haland@ssb.no, tlf. 21 09 47 80.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 18, 1999 [an error occurred while processing this directive]