[an error occurred while processing this directive]
Gjennomsnittlig skattbar personinntekt for enmannsforetak var i 1997 på 131 000 kroner. Dette er en økning på drøyt 30 prosent fra 1994. Skattbar personinntekt som andel av næringsinntekt økte hele perioden og utgjorde vel 80 prosent av næringsinntekten i 1997.
Gjennomsnittlig næringsinntekt for alle enmannsforetak sett under ett var
160 600 kroner i 1997. Dette er en økning på 20 prosent fra 1994.
Fradrag for beregnet kapitalavkastning har mindre betydning for personinntekt
fra næring enn tidligere. Mens fradrag for kapitalavkastning i 1994 utgjorde
29 prosent av gjennomsnittlig næringsinntekt, var tilsvarende andel for 1997
kun 22 prosent. Samtidig er det en stor økning i negativ personinntekt fra
tidligere år. Dette fradraget utgjorde 19 prosent av næringsinntekten i 1997,
mot 12 prosent i 1994.
Kapitalavkastning
I den skattemessige behandlingen blir næringsinntekten delt i en personinntektsdel og en kapitalinntektsdel. Kapitalavkastning er en beregnet verdi for kapitalinntektsdelen av næringsinntekten. Kapitalavkastningsgrunnlaget var stabilt gjennom hele perioden 1994 til 1997, mens prosentsatsen for beregning av fradraget ble endret fra 13,5 til 12 i samme perioden.
Samlet personinntekt
De næringsdrivendes personinntekt fra næring omfatter personinntekt fra enmannsforetak, deltakerlignede selskaper og aksjeselskaper. I tillegg skattlegges de for personinntekt i form av lønn og pensjoner. I gjennomsnitt var samlet personinntekt for de næringsdrivende 223 000 kroner. Personinntekt fra næring utgjorde knapt halvparten av samlet personinntekt. For de næringsdrivende med hovedinntekt fra primærnæring utgjorde beregnet personinntekt i næring drøyt 86 prosent av samlet personinntekt. Tilsvarende tall for andre næringer var vel 90 prosent. For gruppen med hovedinntekt fra lønn og pensjon utgjorde andelen knapt 9 prosent.
Bruttoinntekt
For alle personlig næringsdrivende sett under ett, var gjennomsnittlig bruttoinntekt 301 000 kroner i 1997. Bruttoinntekten var høyest for de næringsdrivende i frie yrker, med et gjennomsnitt på 416 000 kroner, og lavest i primærnæringene med gjennomsnittlig 225 000 kroner. Bruttoinntekten er summen av lønn, pensjoner, næringsinntekter og kapitalinntekter.
Om statistikken
Statistikken bygger på opplysninger om et utvalg på rundt 4 900
næringsdrivende. En personlig næringsdrivende er her definert som en person som
driver næringsvirksomhet for egen regning og risiko. Enmannsforetak er
personlig næringsdrivende unntatt deltakere i deltakerlignede selskaper.
Grunnlaget for statistikken er hentet fra skatteligningens materiale. Det betyr
at beløpenes størrelse er bestemt av skatteregler og ligningspraksis. Alle
utvalgsundersøkelser er beheftet med usikkerhet. Generelt blir resultatene mer
usikre jo færre observasjoner de er basert på.
Resultater som bygger på selvangivelsen til de personlig næringsdrivende er
fordelt etter hovedinntektens art. Denne viser hvilken type inntekt som gir det
største bidraget til den næringsdrivendes samlede inntekter. Resultater som
bygger på næringsoppgaver, personinntektsskjemaer og lignende er fordelt etter
virksomhetenes næring. Enhet i disse tabellene er virksomhet. En personlig
næringsdrivende kan ha virksomhet i flere næringer.
Figur 5: Beregning av personinntekt. 1994-1997. Prosent
Ny statistikk
Inntektsstatistikk for personlig næringsdrivende, 1997.
Statistikken
utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Berit.Haveraen@ssb.no, tlf.
62 88 52 35, eller Sigrun.Kristoffersen@ssb.no, tlf. 62 88 51 85.
Ukens statistikk nr. 18, 1999 [an error occurred while processing this directive]