Sterk vekst i fylkeskommunenes utgifter

Fylkeskommunenes driftsutgifter økte fra 1997 til 1998 med 8,8 prosent til om lag 61 milliarder kroner. Samtidig ble det investert i fylkeskommunene for 4,4 milliarder, som er en økning på 22,7 prosent fra året før.

Sterkere økning i driftsutgiftene enn i driftsinntektene og en moderat økning i rente- og avdragsbelastningen reduserte netto driftsresultatet fra 1 506 milliarder i 1997 til 248 millioner kroner i 1998. Netto driftsresultatet utgjorde i 1998 0,4 prosent av driftsinntektene mot 2,5 prosent i 1997. Ti fylkeskommuner hadde negativt netto driftsresultat i 1998. Kun Rogaland fikk bedret netto driftsresultat fra 1997 til 1998.

Nedgangen i netto driftsresultat skyldes først og fremst høy vekst i lønnsutgiftene innenfor sektoren helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg hvor lønnsutgiftene økte med 11,2 prosent. Driftsutgiftene til denne sektoren la beslag på vel 61 prosent av de totale driftsutgiftene, mens undervisning som er den nest største sektoren la beslag på 24 prosent av driftsutgiftene.

Overskudd snudd til underskudd

Fra et overskudd i 1997 på 30 mil-lioner kroner viste regnskapstallene for 1998 et underskudd før lån og avsetninger på 1,7 milliarder. Dette har sammenheng med et redusert netto driftsresultat og en sterk økning i bruttoinvesteringene. Vestfold, som hadde størst negativt netto driftsresultat, var også den fylkeskommunen hvor brutto investeringsutgiftene utgjorde mest i prosent av driftsinntektene med 15,7 prosent. Dette ga Vestfold et underskudd på 353 millioner. Rogaland og Finnmark bedret overskuddet fra 1997 med henholdsvis 143 og 5 millioner kroner.

Brutto investeringsutgiftene økte med 22,7 prosent eller med vel 800 millioner til 4,4 milliarder kroner. Brutto investeringsutgiftene utgjorde 7,0 prosent av driftsinntektene i 1998 mot 6,1 prosent i 1997. Størstedelen av investeringene fikk vi innenfor sektoren helsevern, sosiale tjenester, pleie og omsorg hvor det ble investert for vel 500 millioner kroner. I stor grad ble det investert i somatiske sykehus.

Til tross for et redusert resultat ble bruk av lån i prosent av brutto investeringsutgiftene redusert fra 57,9 prosent i 1997 til å utgjøre 42,4 prosent i 1998. Dette betyr at fylkeskommunene brukte av tidligere avsatte midler til å finansiere investe-
ringene.

Balansen

Den langsiktige gjelden økte med 110 millioner eller 0,6 prosent fra 1997 til 1998. Den langsiktige gjelden sett i forhold til driftsinntektene ble redusert og utgjorde 28,2 prosent i 1998. Underskuddet før lån ga en økning i nettogjelden fra 1997 til 1998. Arbeidskapitalen ble kraftig redusert og utgjorde i 1998 1,1 prosent av driftsinntektene.

Om statistikken

Opplysninger bygger på endelige regnskapstall for 1998, som Statistisk sentralbyrå innhenter fra alle fylkeskommuner. Fylkeskommunenes regnskaper er delt i drifts-, kapital- og balanseregnskap. Driftsregnskapet omfatter løpende inntekter og alminnelig løpende utgifter medregnet avdrag på lån. Kapitalregnskapet omfatter investeringsutgifter og finansiering av disse gjennom bruk av lån og andre kilder.

Sør-Trøndelag og Nordland har levert regnskap etter forsøkskontoplanen i Fylkes-KOSTRA, og konvertert til gjeldene kontoplan av Statistisk sentralbyrå. Regnskapstallene har dermed ikke samme kvalitet og er heller ikke fullt ut sammenlignbare med tallene for de andre fylkeskommunene. Blant annet medfører forskriftskontoplanen en oppjustering av faste eiendommer og anlegg i balansen.

Størrelsen på netto driftsresultat indikerer i hvor stor grad driftsinntektene kan nyttes til finansiering av investeringer, avsettes eller nyttes til dekning av tidligere års underskudd.

Overskudd før lån og avsetninger viser om de totale inntekter overstiger de totale utgifter (inklusive utgifter til bruttoinvesteringer), og samsvarer i hovedsak med begrepet overskudd før lånetransaksjoner som brukes når kommuneforvaltningen presenteres etter nasjonalregnskapets føringsprinsipper. Overskuddet før lån og avsetninger, sammen med eventuelle omvurderinger av fordringer og gjeld, bestemmer utviklingen i kommunenes fordringsposisjon.

Arbeidskapitalen utgjøres av differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld i balanseregnskapet.

Ny statistikk
Kommuneregnskapsstatistikk, 1998. Fylkeskommuner.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Mer informasjon: Camilla.B.Strand@ssb.no,tlf. 21 09 47 18, Torild.Floysvik@ssb.no, tlf. 21 09 45 16, eller Tove.Brynildsen@ssb.no, tlf. 21 09 47 72.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 23, 1999 [an error occurred while processing this directive]