85 prosent flere utenlandsstudenter

Publisert:

Antallet nordmenn som studerer i utlandet har økt med over 85 1 prosent siden 1990. I Australia har antallet norske studenter økt med over 700 prosent de siste fire årene, fra 243 til 1 975.

Forfatter: Arild Rognan



Av Tor Jørgensen og Arild Rognan

 

Gjennom hele 1990-tallet har det vært en økning i antall norske studenter ved utenlandske læresteder, totalt 13 702 nordmenn studerte i utlandet i 1999. Storbritannia hadde den største andelen, om lag 4 000.

De fleste studentene tar merkantile fag, medisin, teknologiske fag og kunstfag. Journalistikk/mediefag, psykologi og medisin har økt sin andel med henholdsvis 96, 96 og 72 prosent fra 1996 til 1999. Dette er de fagene som har hatt størst økning de siste årene.

Små land har mange, store land har få

Det kan være flere årsaker til at studenter tar hele eller deler av sin utdanning i utlandet. Viktigst er nok mangel på studieplasser innen enkelte fag. I tillegg har en del utdanninger i Norge svært høye opptakskrav, slik at det ofte kan være lettere å komme inn på studiet i utlandet. Andre grunner for utenlandsstudier er muligheten for å lære fremmedspråk og andre kulturer å kjenne, samt anledningen til å bygge nye sosiale nettverk.

I 1996/1997 studerte 6 prosent av samtlige norske studenter i et annet OECD-land. 4 prosent befant seg i et EU/EFTA/EøS-land. Både Danmark (2,5), Finland (2,8) og Sverige (2,2) ligger lavere enn Norge. På topp befinner Luxembourg og Island seg med henholdsvis 80 og 23 prosent. En viktig forklaring på at disse har en forholdsvis stor andel av det totale antallet studenter i utlandet, må søkes i landenes beskjedne befolkningstall. I små land vil utdanningstilbudet være begrenset, og for mange vil det være slik at eneste mulighet til å kunne ta en bestemt utdanning er å studere utenlands. Land med mange innbyggere, som Storbritannia, Frankrike og Tyskland, har en liten andel av sine studenter i utenlandske utdanningsinstitusjoner. Under 2 prosent av disse landenes studenter befinner seg i utlandet.

Omtrent 3 prosent av samtlige studenter i norske utdanningsinstitusjoner har utenlandsk statsborgerskap. Dette er under gjennomsnittet for OECD-landene som er nærmere 5 prosent. Det er flest danske, svenske og britiske utenlandsstudenter i Norge.

I overkant av 52 prosent av de norske utenlandsstudentene er kvinner. Gjennomsnittstallene for OECD-landene sett under ett viser derimot at det er et flertall av menn som studerer utenfor hjemlandet.

 

Norge over OECD-gjennomsnittet

Av dem som har fullført utdanninger på universitets- og høgskolenivå med en varighet på mindre enn tre år, finner vi flest i aldersgruppen 25-34 år. Det blir en stadig mindre andel som har fullført høyere utdanning når alderen stiger. Norge ligger likevel godt over gjennomsnittet i OECD når det gjelder andelen i ulike aldersgrupper som har fullført høyere utdanning som varer mindre enn tre år.

I Norge har like mange menn som kvinner fullført en høyere utdanning som er lengre enn tre år (24 prosent). Med unntak av USA og Nederland er det ingen land i hele OECD-området hvor en så stor andel av befolkningen har fullført en utdanning på dette nivået. I aldersgruppene 25-44 år er det i Norge flere kvinner enn menn som har fullført høyere utdanning med varighet mer enn tre år. I aldersgruppene 45-64 år er det høyere andel menn enn kvinner. Disse studerte i en tid da det ikke var så vanlig at kvinner tok lengre høyere utdanning.

Siden skoleåret 1985/86 har Norge vært et av landene i Europa med størst økning i antall kvinner i forhold til antall menn som tar høyere utdanning. I skoleåret 1996/97 var det nesten 1,3 kvinner per mann i høyere utdanning i Norge. Bare på Island var det enda større skjevfordeling i kvinnenes favør. Også andre OECD-land kan vise til en dramatisk økning i antall kvinner per mann som tar høyere utdanning, fra 1975/76 har det totalt sett endret seg fra 0,5 kvinner per mann til mer enn en kvinne per mann.


Statistikken er hovedsakelig hentet fra OECDs publikasjon "Education at a Glance - Indicators 2000 og fra Eurostats publikasjon "Key data on education in Europe 1999/2000". Publikasjonene fra OECD og Eurostat er basert på datainnsamling fra de forskjellige land. Statistisk sentralbyrå er ansvarlig for de norske tallene. Det er relativt vanskelig å sammenligne antall utenlandske studenter fra land til land. Dette fordi det er ulike måter å klassifisere utenlandsstudenter på i forskjellige land. Enkelte land bruker statsborgerskap, andre fødeland og atter andre registrerer det reelle antall personer som kommer til landet for å studere. Dette er forbehold som må tas når det gjelder sammenligninger mellom land.

Det er tradisjon for at mange norske studenter tar hele eller deler av sin utdanning i utlandet. Studiet er vanligvis finansiert av lån fra Statens lånekasse eller ved at studenten er deltaker i et utvekslingsprogram. Studentutveksling mellom institusjoner i de nordiske landene, deltakelse i EU-programmene eller i andre utvekslingsprogram blir ansett for å være viktig. Men nordmenn reiser også gjerne til Australia for å studere og landet har nå nærmere 2000 norske studenter.


Kapittel 8 i Aktuell utdanningsstatistikk 7/2000 inneholder flere statistikktabeller og figurer over utenlandsstudenter.

1 Rettet 23.02.2001

Kontakt