Educational behaviour in the dynamic micro-simulation model MOSART

Rapporten inneholder en oversikt over hvordan utdanningsadferd inngår i MOSART-modellen, og gir et bilde av hvordan man beveger seg gjennom utdanningssystemet i Norge. MOSART-modellen benyttes til fremskrivninger av arbeidstilbud og befolkning etter utdanningsbakgrunn, og disse fremskrivingene er også presentert i denne rapporten.

MOSART-modellen er basert på et opplegg som kalles dynamisk mikrosimulering. Innenfor et slikt opplegg bestemmes utdanningsbakgrunnen av hvert individs vei gjennom utdanningssystemet definert ved følgende valg: Å starte en utdanningsaktivitet, å velge nivå og fagfelt dersom man starter en utdanning, å velge å fullføre, og til slutt et valg om å fortsette i den samme utdanningsaktiviteten dersom man ikke fullfører. Det er en viss andel som oppnår kompetanse uten å ha vært registrert som studenter, og disse blir fanget opp av en egen modul. De forskjellige overgangssannsynlighetene er estimert fra data mellom 1999-2009.

Sannsynligheten for å starte i en utdanning er avhengig av hva slags utdanning man har fra før. Denne sannsynligheten øker dersom en person har vært i utdanning året før, både i det tilfellet man fullførte et studieprogram, og dersom man avbrøt en utdanning. Sannsynligheten for å starte en ny utdanningsaktivitet i høyere utdanning er naturlig nok høy ved 19 og 20 års alder, og reduseres noe når alderen øker. Etter fylte 30 er sannsynligheten for å starte en ny utdanningsaktivitet relativt lav.

Valg av nivå og fagfelt er svært avhengig av alder – mellom 16 og 18 velger man i stor grad videregående opplæring, 19-åringer har en forhøyet sannsynlighet for å starte på folkehøyskole, og ved høyere alder velger man i stor grad høyere utdanning. De som velger utdanninger på masternivå er både de som kun har videregående utdanning og som starter et femårig løp, og de som har en bachelorutdanning bak seg og starter et to-årig løp.

Valgene om å fullføre og fortsette henger tett sammen. Fullføringssannsynligheten stiger når man beveger seg mot normert tid av studiet, som er ensbetydende med at man har valgt å fortsette tidligere. Den er høyest etter tre år for allmennfaglig utdannelse på videregående nivå, og kort høyere utdanning for menn. Dersom man er i lange utdannelser på universitetsnivå er fullføringssannsynligheten høyest etter fem år. Også utover normert tid er det en ikke ubetydelig sannsynlighet for å fullføre utdanningen, som er i tråd med at mange studenter fullfører på overtid. Sannsynligheten for å fortsette i studiet er høyest i starten av forløpet, og typisk høyest ved det andre året.

De som oppnår formell kompetanse uten å ha vært registrert i utdanning de siste årene har i høy grad vært registrert i den samme utdanningen på et tidligere tidspunkt. Sannsynligheten for å få en slik oppdatering av den høyeste fullførte utdanningen er relativt høy blant innvandrede menn med ukjent utdanning som har tilbrakt tid i utdanningssystemet. Sannsynligheten er også høyere for de med lav utdanning i utgangspunktet. For de med ukjent utdanning eller grunnskoleutdanning er det en positiv effekt på sannsynligheten for kompetanseoppdatering av tidligere å ha tilbrakt tid i utdanning opp til fire år.

Ved å anta konstante utdanningstilbøyeligheter kan MOSART-modellen brukes til å simulere arbeidstilbud og befolkning etter utdanningsnivå og fagfelt i fremtiden. Utdanningsnivået i befolkningen forventes å være økende, ettersom eldre kohorter med lavt utdanningsnivå skiftes ut av nye med høyere tilbøyeligheter til å ta utdanning. Det samme gjelder for arbeidsstyrken. Gitt videreføring av dagens utdanningstilbøyeligheter, vil både antall og andel med utdanninger innen økonomi og administrasjon på masternivå øke kraftig frem mot 2030, og det samme er tilfellet med utdanning innen samfunnsfag og humanistiske fag på masternivå. Antall personer med helsefaglig utdanning utenom sykepleie, medisin og tannlege vil også øke, både på bachelor- og masternivå.

Forfatter: Hege Marie Gjefsen