Effektevaluering av intensivopplæringen i overgangsprosjektet, Ny GIV : Første delrapport

Gjennom Overgangsprosjektet i Ny GIV har elever med faglige svake prestasjoner midtveis i 10. trinn siden våren 2011 fått tilbud om tilpasset intensivopplæring. Hensikten har vært å øke gjennomstrømning og fullføring av videregående utdanning. I denne rapporten presenterer vi de første resultatene fra den pågående effektevalueringen av intensivopplæringen.

Hensikten med denne effektevaluering er å finne kausale effekter av intensivopplæringen, det vil si i hvilken grad relevante elevresultater er annerledes enn de ville vært dersom intensivopplæringen ikke ble innført. Resultatmålene vi studerer er gjennomstrømning i videregående opplæring (fullføring av Vg1 og overgang til Vg2 på normert tid), skoleprestasjoner i grunn- og videregående skole samt motivasjon. Vi undersøker hvorvidt disse resultatene er endret for elever som selv har deltatt i intensivopplæringen eller som går på skoler der noen elever har gjort det, sammenlignet med hvordan vi kan anta at resultatene ville vært i fravær av intensivopplæringen.

Disse effektene kan ikke måles direkte, ettersom vi ikke kan observere hva som ville skjedd i fravær av intensivopplæringen. Implementeringen av intensivopplæringen har imidlertid to kjennetegn som kan gjøre det mulig å evaluere effekten: 1) En eksplisitt avgrensing av hvilke elever innen hver skole (de 10 prosent svakeste ved første termin) som utgjør målgruppen, og 2) en gradvis innfasing av skoler (totalt tre faser). Den klare avgrensingen innen skolene gjør at vi kan finne nesten like elever som henholdsvis deltar / ikke deltar i intensivopplæringen, og sammenligne senere resultater for disse. Den gradvise innfasingen gjør at vi kan studere hvorvidt resultatutviklingen er annerledes i skoler som deltok i den første fasen, sammenliknet med skoler som deltok i senere faser. I denne omgang studerer vi bare effekter av intensivopplæring i fase én, gjennomført våren 2011.

Vi finner ingen klare tegn til at intensivopplæringen har hatt effekter på resultatmålene vi studerer. Dette gjelder både sammenligninger innen fase én-skoler og mellom skoler som innfører intensivopplæringen på forskjellige tidspunkt. Vi finner verken tegn til direkte effekter på deltakerne, eller til ringvirkninger til andre elever ved fase én-skoler, og vi finner heller ikke tegn til effekter på spesielle grupper av elever eller skoler.

For enkelte resultatmål er det noen forskjeller mellom intensivelever/skoler med intensivopplæring og andre elever/skoler som er ulik null i statistisk forstand. Men ettersom vi studerer mange forskjellige resultatmål og bruker forskjellige analyseteknikker, må vi regne med å finne noen tilfeldige forskjeller, selv om det ikke er noen effekter av intensivopplæringen. Hvilke resultatmål vi finner forskjeller varierer med analyseteknikk, det er ingen systematiske forskjeller. Videre, i flere tilfeller der det er forskjeller i resultater mellom intensivelever og andre elever er det også andre forskjeller enn intensivopplæringen.

 Ettersom de første intensivelevene fortsatt er i videregående opplæring er det for tidlig å konkludere om effekter på fullføring. Resultatmålene vi studerer samvarierer sterkt med fullføring av videregående skole. Det er likevel mulig at intensivopplæringen vil få en effekt på andelen som fullfører, til tross for at vi så langt ikke finner noen effekter på andre utfall. Dette først kan vi studere i 2016 og utover, når det har gått fem år siden de første deltakerne gikk ut av grunnskolen.

Det er noe usikkerhet knyttet til hvorvidt våre estimater faktisk fanger opp kausale effekter. Dette skyldes hovedsakelig at utvelgelsen av skoler til fase én og elever til intensivopplæring har skjedd på bakgrunn av uklare og forskjellige kriterier. I tillegg er effektestimatene er basert på utvalg der intensivelevene utgjør en beskjeden andel, noe som også øker (den statistiske) usikkerheten. Vi kan derfor ikke på grunnlag av denne analysen utelukke verken positive eller negative effekter av intensivopplæringen.