Endrede studietilbud, men stabil studieinnsats

Derimot har det skjedd klare endringer i fordelingen av tid til ulike aktiviteter. Etter reformen bruker studentene en større andel av sin studietid på selvstudier. Hvordan studentene studerer etter reformen, gjennom mer aktiv deltakelse og mer oppgaveskriving, ser også ut til å ha endret seg. Dermed er det tegn til at studentene kanskje har en bedre, mer aktiv studiemåte etter reformen, selv om de ikke bruker mer tid på studiene.

I hvilken grad studentenes måte å studere på har endret seg etter reformen er beskrevet i artikkelen ”Å studere etter Kvalitetsreformen” av Per Olaf Aamodt og Elisabeth Hovdhaugen, NIFU STEP i en ny SSB-publikasjon " Utdanning 2007 - muligheter , mål og mestring ". Artikkelen bruker data fra SSBs levekårsundersøkelser blant studenter, som ble gjennomført i 1998 og 2005. Les mer

Publikasjonen Utdanning 2007 - muligheter, mål og mestring inneholder artikler med ulike temaer som gir et bilde av statistikk og forskning knyttet til ulike problemstillinger innenfor utdanning fra barnehage til høyere utdanning.

Kommunenes prioriteringer

Prioriteringen av utdanning, særlig på lavere alderstrinn, er i stor grad kommunenes ansvar. Artikkelen ”Kommunenes prioritering av barnehager, grunnskoler og øvrig utdanning” av Audun Langørgen, SSB, analyserer forskjeller i kommunale utgifter til utdanning. Analysene viser at kommunenes utgifter til barnehager og grunnskoler avhenger både av faktorer som påvirker befolkningens behov for forskjellige tjenester, og av kostnadene per produsert enhet. Når kommunene får en inntektsøkning, vil de i stor grad tilgodese andre tjenester enn grunnskoler og øvrig utdanning, mens barnehager blir noe høyere prioritert. Les mer

Fra unntak til regel

Lars Gulbrandsen, NOVA, setter i sin artikkel barnehageutbyggingen inn i et historisk perspektiv. Artikkelen beskriver barnehagesektorens vekst fra å være et marginalt tiltak som er sterkt forankret i barnevern til å bli en del av alle barns og foreldres hverdag. Artikkelen beskriver drivkreftene bak denne utviklingen, både på tilbuds- og etterspørselssiden. Målet om full barnehagedekning er i ferd med å bli nådd. Men en viktig kvalitetsfaktor som full dekning av førskolelærere vil enda ikke være på plass. Artikkelen baserer seg på offisiell barnehagestatistikk fra SSB, data fra spørreundersøkelser og registerdata om førskolelærere. Les mer

Kjønnsforskjeller i bruk av læringsstrategier

Elevenes strategibruk, motivasjon og selvoppfatning er sentrale aspekter ved det man gjerne kaller selvregulert læring. Artikkelen ”Norske skoleelevers selvregulerte læring” skrevet av Are Turmo, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitet i Oslo, sammenfatter hva de siste årenes internasjonale komparative studier kan si oss om norske elevers selvregulerte læring. Resultatene viser blant annet at betydelige kjønnsforskjeller i motivasjon og selvoppfatning i realfagene utvikles fra andre halvdel av barnetrinnet til elevene avslutter grunnskolen. Selv om jentene går ut av grunnskolen med minst like gode faglige kunnskaper og ferdigheter som guttene i naturfag og matematikk, har de utviklet betydelig lavere motivasjon og selvoppfatning i fagene. Les mer

Frittstående/private grunnskoler bidrar ikke til sosial segregering

Artikkelen "Sosial segregering i frittstående grunnskoler?" av Håvard Helland og Jon Lauglo, NIFU STEP, undersøker segregeringstendenser i norsk grunnskole. Undersøkelsen viser at frittstående skoler ikke bidrar til nevneverdig sosial segregering i den offentlige grunnskolen sett under ett, til det er forekomsten av slike skoler for liten. Forskjellene mellom ulike typer frittstående skoler er vel så store som forskjellene mellom slike skoler og offentlige skoler. Foreldre til barn i frittstående skoler har oftere høyere utdanning enn foreldre til barn i kommunale skoler, men det gjelder ikke foreldrene til elever i skoler drevet av protestantiske menigheter utenfor statskirken, som er den typen frittstående skole med flest elever. Les mer

Alle elevene oppnår ikke studie- eller yrkeskompetanse

”Bortvalg og kompetanse i videregående opplæring” av Eifred Markussen, Berit Lødding og Nina Sandberg, NIFU STEP, viser hvor mange som velger bort videregående opplæring og forsøker å finne fram til forhold som påvirker dette (bort)valget. Videre ser artikkelen på hvor mange som oppnår henholdsvis kompetanse på lavere nivå, studiekompetanse eller yrkeskompetanse, og forsøker også å forklare variasjon i kompetanseoppnåelse. Til slutt trekker artikkelen opp noen konsekvenser for handling og peker på nødvendigheten av å erkjenne og eksplisitt uttrykke at alle ikke har de nødvendige forutsetninger for å kunne oppnå studie- eller yrkeskompetanse. Det er også viktig å ta i bruk kompetanse på lavere nivå og lærekandidatordningen som et planlagt virkemiddel for å gi et godt videregående tilbud til de som har vansker med å klare studie- eller yrkeskompetanse. Les mer

Forskjeller i kompetansebehov for instruktører og lærere

Det er tydelige forskjeller mellom yrkesfaglærere og andre lærere i videregående skole. Disse forskjellene må blant annet forstås på bakgrunn av sentrale trekk ved skole og arbeidsplass som læringsarenaer. I "Kompetanseutvikling i fagopplæringen" av Anna Hagen, Fafo, drøftes spørsmål om behov for kompetanseutvikling blant yrkesfaglærere i videregående skole og instruktører med ansvar for opplæring av lærlinger. Det er også klare forskjeller mellom instruktører og lærere når det gjelder opplevde kompetansebehov og foretrukne læringsformer. Instruktørene i lærebedriftene deltar i liten grad i formell utdanning som er relevant for instruktørrollen, og det synes i liten grad å være interesse for slik utdanning hos denne målgruppa. Artikkelen bygger i hovedsak på spørreundersøkelser som ble gjennomført blant lærere i grunnopplæringen og instruktører i lærebedrifter i 2003. Les mer

Variasjon i ”studiepoengproduksjon”

Etter innføringen av Kvalitetsreformen belønnes studieprogresjon i større grad enn tidligere. I artikkelen ”Studenters studieprogresjon - studiepoeng på universiteter og høgskoler” av Alice Steinkellner, SSB, gis det en empirisk oversikt over produserte studiepoeng i Norge. Omtrent hver femte student avla ikke noen studiepoeng i studieåret 2004/05. En større andel av studentene på bachelornivå enn på masternivå oppnådde studiepoeng. Men i gjennomsnitt avla mastergradstudenten flere studiepoeng enn bachelorgradstudenten. Hver tredje student gjennomførte studiene etter normert studieprogresjon. På bachelornivå var det innenfor fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag at flest studenter gjennomførte på normert studietid, mens det på masternivå var innenfor realfagene. Les mer

Hvor jobber ”doktorandene”?

Artikkelen ”Yrkeskarriere etter avlagt doktorgrad” av Terje Bruen Olsen, NIFU STEP, gir en oversikt over tilgangen på personer som har avlagt doktorgrad ved norske læresteder og doktorandenes senere tilknytning til arbeidslivet. Doktorenes fordeling på sektorer og næringskategorier beskrives, og institusjoner innenfor akademia er de viktigste avtakere av ferske doktorer. Men en stor andel av det doktorgradsutdannede personalet har funnet seg arbeid i andre deler av arbeidsmarkedet. Datagrunnlaget er NIFU STEPs registre over forskerpersonale og doktorgrader samt SSBs ”System for persondata”. Artikkelen gir delresultater fra et større NIFU STEP-prosjekt om doktorers karriereløp. Les mer

Voksnes lese- og regneferdigheter blant de beste

Norge hevder seg godt i den internasjonale sammenligningen, men også i Norge er det mange i voksenbefolkningen som har for svake ferdigheter på lese- og regneområdet sett i forhold til de krav og forventinger som møter oss i hverdagen. Det er denne siste gruppen som omtales nærmere i

artikkelen ”Blant de beste, men likevel grunn til bekymring” av Egil Gabrielsen, Universitetet i Stavanger. Artikkelen har fokus på lese- og regneferdigheter i den norske voksenbefolkningen, og resultatene fra et representativt utvalg på 5 400 nordmenn i aldersgruppen 16-65 år presenteres. Les mer

Publikasjonen Utdanning 2007 gir også en oversikt over hovedtall for utdanningsområdet. Artikkelen av Mona Raabe, SSB, beskriver blant annet utviklingen av barn i barnehager, elever i grunnskolen og videregående opplæring samt studenter ved universiteter og høgskoler. En ser også på hva som er oppnådd av resultater i form av beståtte eksamener og fag/svenneprøver i videregående opplæring og fullførte universitets- og høgskoleutdanninger. Artikkelen omhandler også personalressurser.

Hele publikasjonen : Utdanning 2007 - muligheter, mål og mestring