Eurostudent VI – gjennomføring av en stor webundersøkelse

I Eurostudent undersøker man studenters levekår i Europa. I 2016 deltok 28 land. Dette var tredje gang Statistisk sentralbyrå (SSB) samlet inn data til undersøkelsen i Norge. I 2016 var det behov for mer data enn man fikk inn tidligere, derfor økte man utvalget. Eurostudent VI fikk et utvalg som var fire ganger større enn i samme undersøkelse tre år tidligere. Utvalget ble tilfeldig trukket.

Endret mål i Eurostudent

I 2016 endret man undersøkelsens målgruppe. Målet i Eurostudent er å få statistikk over studenter i høyere utdanning i Norge. Studentene må følge undervisning på lavere nivå enn doktorgrad og høyere nivå enn toårig fagskoleutdanning. Det som var nytt i 2016 var at man kun ville ha med studenter som møter forelesere ansikt til ansikt. Fjernundervisningsstudenter ble i motsetning til tidligere regnet som utenfor målgruppen.

Svar

Over 8 200 studenter i målgruppen svarte. Svarprosenten ble 37 prosent. Svar vil si at utfyllingen av skjema er fullstendig nok til å bli regnet som godkjent. Nesten 1 500 personer ble regnet som utenfor målgruppen, omtrent halvparten av disse var fjernundervisningsstudenter. Resultatet fra gjennomføringen av undersøkelsen ligger i tabell 1.

Sammenligning med Eurostudent IV og V

For å vurdere resultatene i Eurostudent VI bør man sammenligne med tidligere undersøkelser. I Eurostudent IV i 2010 svarte 37 prosent av utvalget på 6 500, og i Eurostudent V i 2013 svarte 43 prosent av utvalget på 8 000. I 2013 sendte man ut brev og det ble gjort noe innsamling på papirskjema. I 2016 ble utvalget økt til 24 000 og hele undersøkelsen ble gjennomført digitalt. Svarandelen var noe mindre i 2016 enn i 2013, men den var lik svarandelen i 2010. Ønsket om en større mengde svar i Eurostudent VI ble oppfylt, svarinngangen var i 2016 større enn hele utvalget i 2013.

Kontakt på webskjema

Svar på det første spørsmålet i undersøkelsen kan brukes for å indikere webkontakt med utvalget. Over 13 000 personer svarte på første spørsmål, det vil si at mer enn halvparten av dem som var trukket ut gikk til skjema på web. Av alle vi fikk kontakt med på web, valgte over 1 300 å få spørsmålene på engelsk.

Gjennomføring

Før gjennomføringen av undersøkelsen kontaktet vi utdanningsinstitusjonene og ba dem oppfordre studentene sine til å være med. I alt ble det sendt fem tekstmeldinger og fem epost de første fem dagene, en melding av hver type hver dag. Deretter ble det sendt to epost den tredje uken. Meldinger gikk ut til dem som ikke hadde svart og til dem som ikke hadde fullført. I figur 2 ser man inngangen fordelt på innsamlingsdager, det er svært lite aktivitet de dagene det ikke sendes melding.

Representativitet

Dataene fra noen studenter skal brukes for å si noe om mange studenter som ikke var trukket ut. For at noen studenter skal kunne representere mange andre bør ulike grupper i undersøkelsen svare i like stor grad. Det bidrar til representativitet. For eksempel bør andelen menn og kvinner som er trukket ut være nokså lik andelene som svarer i undersøkelsen.

I utvalget var det 40 prosent menn og 60 prosent kvinner. Av alle fullførte svar var 38 prosent menn og 62 prosent kvinner. Dette er ganske likt utgangspunktet i utvalget og vi regner dette som akseptabelt.

Ulike typer feil i undersøkelsen

Tekniske hindre i undersøkelsen

Et webskjema bruker teknologi som ikke nødvendigvis kan tas i bruk av alle. Det kan være at skjemaet ikke fungerer på personens mobil eller datamaskin, og det kan introdusere noen skjevheter i hvem som svarer på undersøkelsen.

Figur 2 viser at mange som begynte på skjema ikke fullførte. Derfor er det mer webkontakt enn det er svar. Slik er det gjennom hele innsamlingsperioden. Det er grunn til å tro at tekniske hinder er noe av årsaken til frafallet.

Det er 3 000 færre som svarer på spørsmål fem enn spørsmål fire. De forutgående spørsmål er alle enkle å svare på. Fordi mange falt fra så tidlig i undersøkelsen er det grunn til å tro at det delvis skyldtes tekniske problem som gjorde at mange ikke kom videre. Flere tok kontakt og meldte ifra om akkurat slike problem.

Vanskelige spørsmål

Noen spørsmål kan være vanskelig å svare på, spesielt gjelder det forhold man ikke umiddelbart husker eller er sikker på, slikt som å kunne gjengi et regnskap. Ikke alle husker hvor mye de har brukt, og noen tar kontakt og forteller at det var vanskelig å svare på tall om kostnader i forbindelse med det å studere. Spørsmål om foreldres utdanning ble oppfattet som vanskelige å svare på da foreldrenes utdanning het noe annet enn kategoriene de skulle plasseres inn i.

Vekting

At mange ikke deltar eller fullfører kan påvirke undersøkelsens representativitet, derfor vektes undersøkelsen. Vektene kan benyttes sammen med tallene fra undersøkelsen for å korrigere frafall i noen grupper.

Oppsummering

Ønsket om å få et større datagrunnlag om studentene ble oppfylt i Eurostudent VI. En digital gjennomføring fører til at innsamlingen tar kort tid, og mange kan delta samtidig.