Flere bachelor- enn masterstudenter tar studiepoeng

Hver tredje student uansett nivå gjennomfører studiene etter normert studieprogresjon. På bachelornivå er det innenfor helsefagene at flest studenter gjennomfører på normert studietid, mens det på masternivå er innenfor realfagene. Dette er noe av det du kan lese om i artikkelen ” Studenters studieprogresjon - studiepoeng på universiteter og høgskoler ” i SSB-publikasjonen Utdanning 2007 - muligheter, mål og mestring . Artikkelen gir en oversikt over produserte studiepoeng i Norge. Spørsmål som diskuteres er blant annet: Kan studiepoengstatistikk belyse forhold ved norske studenters studieprogresjon? Oppnår de fleste studenter studiepoeng? Har majoriteten av studentene normert progresjon? Er det noen fagfelt som skiller seg ut?

Figur 1 viser en oversikt over hvilke fagfelt studentene er registrert på. Det største fagfeltet er helse-, sosial- og idrettsfag. Her finnes om lag 47 000 studenter, fulgt av økonomiske og administrative fag med om lag 44 000 studenter. Fagfeltet naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er det tredje største, med nær 38 000 studenter. I andre enden av skalaen finner vi primærnæringsfag. På dette fagfeltet er det vel 1 000 registrerte studenter, noe som utgjør 0,6 prosent av alle registrerte studenter.

Kvalitetsreformen ble iverksatt ved samtlige høyere utdanningsinstitusjoner i Norge ved studiestart høsten 2003 og innebærer mange betydelige endringer innen høyere utdanning. Blant annet ble det innført ny gradsstruktur med bachelor- og mastergrader. I stedet for vekttall beregner man studiepoeng. Intensjonen har vært at reformen skal føre til mer tilrettelagte studieløp, bedre utnytting av studieåret, mer studentaktive læringsformer, bedre oppfølging av studentene samt nye evaluerings- og vurderingsformer. Studieprogresjon belønnes i større grad enn tidligere både for læresteder og studenter.

Blant bachelorstudentene er det innenfor fagfeltet helse-, sosial- og idrettsfag at flest studenter gjennomfører på normert studietid. Her tar 45 prosent av de registrerte studentene minst 60 studiepoeng, som er ett års normert studieprogresjon. På dette fagfeltet er kvinnene i flertall. Studiene her består av mange profesjonsrettede fagfelt, som sykepleier, veterinær, radiograf og lege, og kjennetegnes av fastlagte fagplaner. Primærnæringsfag og lærerutdanninger har også høye andeler som har normert studieprogresjon.

Innen økonomiske- og administrative fag er det færrest med normert studieprogresjon. En av årsakene kan være at det her inngår mange deltidsstudier.

På masternivå er det innenfor realfagene at flest studenter oppnår minst 60 studiepoeng. Dette fagfeltet er det største fagfeltet på masternivå med om lag 14 000 studenter på landsbasis. Ikke bare er det realfagene som har flest med normert studieprogresjon. Det har også skjedd en betydelig heving i forhold til bachelornivå, for på bachelornivå tar bare 30 prosent av de om lag 23 000 realfagsstudentene 60 studiepoeng eller mer. Blant masterstudentene oppnår 42 prosent minst 60 studiepoeng.

Omtrent hver femte student tok ikke studiepoeng i studieåret 2004/05.

Det er flest kvinnelige studenter som er registrert i høyere utdanning. Om lag 60 prosent av studentene er kvinner, og de oppnår i gjennomsnitt flere studiepoeng enn sine mannlige kolleger. Statistikken viser at blant de som ikke oppnår studiepoeng, er det flest menn. Om lag 20 prosent av de mannlige studentene oppnår ikke studiepoeng, mens dette gjelder for om lag 16 prosent av de kvinnelige studentene.

Det kan være mange grunner til at tallene viser at så pass mange studenter ikke tar studiepoeng. Det kan være alt fra målefeil i statistikkproduksjonen til at mange planlegger å studere på deltid. Det er grunn til å tro at det er flere og sammensatte årsaker. Av de 41 000 studentene i dette tallmaterialet som står uten studiepoeng, oppgir om lag 11 000 at de er deltidsstudenter. Siden tallene baserer seg på opplysninger studentene selv gir ved studieregistreringen, kan det tenkes at mange lar være å oppgi at de er deltidsstudenter på grunn av manglende incentiver til å oppgi dette.