Flere karriereveier etter avlagt doktorgrad

Det årlige antallet doktorgrader avlagt ved norske universiteter og høgskoler har økt betydelig, fra under 100 tidlig på 1970-tallet til 400 i 1990 og vel 900 i 2006. Bare siden 1990 er det avlagt nærmere 11000 doktorgrader. Dette er mer enn to tredjedeler av alle doktorgrader i Norge gjennom alle tider. Innslaget av forskerutdannet personale i befolkningen er således høyere i dag enn noen gang tidligere og øker fra år til år.

Veksten er et uttrykk for økt tilgang i norsk arbeidsmarked på personale med høy faglig kompetanse. Forskerutdanning er imidlertid bare én form for kompetanseoppbygging og har tradisjonelt vært innrettet mot en karriere ved universiteter og høgskoler. Avlagt doktorgrad - eller tilsvarende kompetanse - er et krav for å få fast ansettelse i vitenskapelig stilling ved et universitet. I andre samfunnssektorer blir personalutvikling og kompetanseoppbygging ivaretatt på andre måter enn gjennom rekruttering av doktorgradsutdannet personale. Likevel har behovet for forskerutdannet personale steget også i de andre sektorene, og mange doktorer har fått arbeid der.

Nesten alle i jobb

Her har vi foretatt en nærmere undersøkelse av det doktorgradsutdannede personalet og sett på i hvilken utstrekning de gjør karriere henholdsvis i akademia/forskningsinstitusjoner og i andre samfunnssektorer. Undersøkelsen er basert på informasjon sammenholdt fra dataregistre ved Statistisk sentralbyrå og NIFU STEP.

Vi finner at personer med avlagt norsk doktorgrad i liten grad har hatt problemer med å skaffe seg arbeid. For alle doktorgradskullene fra 1982 til 2002 sett under ett finner vi at omtrent 90 prosent av doktorgradskandidatene var i arbeid senest ett år etter avlagt doktorgrad. Etter 5 og 10 år fra avlagt doktorgrad er om lag 95 prosent i arbeid, det vil si at sysselsettingen blant doktorene generelt har vært og er meget høy.

Under halvparten arbeider innen undervisning

Ser vi på doktorenes næringstilknytning finner vi at 40 prosent av doktorgradskandidatene fra 1990-2002 i arbeid i undervisning i 2003. Dette er i første rekke universiteter og høgskoler. Forskning og utvikling ( FoU ) omfatter 20 prosent av doktorene. Mesteparten av denne næringskategorien omfatter forskningsinstitutter utenfor universitets- og høgskolesektoren, men en del næringslivsenheter med FoU som et hovedformål inngår også.

Mange med doktorgradsutdanning har funnet seg arbeid i andre samfunnssektorer enn akademia og forskningsinstitutter. De fleste doktorer innenfor helse - og sosialtjenester er leger ved sykehus, ikke minst ved universitetssykehusene. Mange doktorer befinner seg i offentlig administrasjon og noen i annen offentlig virksomhet . Industri og olje og gass legger beslag på en tiendedel av doktorene. En like stor andel arbeider innenfor annen tjenesteyting enn forskning og utvikling.

To av tre er menn

Kvinnene står for en knapp tredjedel av samtlige sysselsatte doktorer i 2003. I industrien utgjør kvinnen imidlertid bare en fjerdedel og i olje og gass bare en femtedel. Kvinnene er relativt sett sterkest representert i samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning, i undervisning på lavere nivåer i utdanningssystemet og i andre helse- og sosialtjenester enn sykehusene, samt i enkelte industrikategorier.

Karrierevei avhengig av fagområdet

Det er imidlertid stor forskjell på doktorenes videre karriere når vi sammenligner de fagområdene de tok doktorgraden i. Tre fjerdedeler av doktorene i humaniora arbeider i forskningssektorene, hvorav nærmere 70 prosent i universitets- og høgskolesektoren. Halvparten er knyttet til et universitet.

Doktorer i samfunnsvitenskap er i enda større utstrekning enn humanistene knyttet til forskningssektorene. Men samfunnsviterne finner vi i mye høyere grad igjen i instituttsektoren, det vil si forskningsinstituttene utenfor universitets- og høgskolesystemet. Bare vel en tredjepart er knyttet til et universitetet.

Blant doktorene i matematikk/naturvitenskap gjenfinner vi en fjerdepart både ved universitetene og i instituttsektoren. Vel 40 prosent har fått arbeid i andre samfunnssektorer. Det samme gjelder doktorer i det medisinske fagområdet og i landbruksvitenskap og veterinærmedisin.

Doktorer i teknologi, dvs. i hovedsak med ingeniørbakgrunn og doktorgrad fra NTNU, skiller seg ut. Bare én av tre av disse gjenfinnes ved et universitet, høgskole eller forskningsinstitutt i 2005. De øvrige har fått arbeid i næringslivet og i annen offentlig virksomhet enn forskning og høyere utdanning.

Dette er utdrag av en artikkel i Utdanning 2007

Materialet er hentet fra et NIFU STEP - prosjekt publisert som Doktorgrad - og hva så? Om doktorenes yrkeskarriere, Rapport 20 / 2007 NIFU STEP .