Utdanning og sysselsetting

Flere kvinner med lang utdanning i arbeid

Publisert:

Antall sysselsatte med lange universitet- og høyskoleutdanninger økte med 57 000 fra 2008 til 2013. Over 35 000 av disse var kvinner. Mer enn halvparten av høyt utdannede kvinner jobber i offentlig forvaltning.

Antall sysselsatte med lang høyere utdanning var 268 000 i 2013, viser tall fra nasjonalregnskapets arbeidskraftregnskap. Det utgjorde 9,9 prosent av alle sysselsatte dette året, opp fra 8,1 prosent i 2008, slik det fremgår av figur 1. Andelen sysselsatte kvinner med lang høyere utdanning økte fra 6,9 prosent i 2008 til 9,5 prosent i 2013 eller med 2,6 prosentpoeng. Økningen for menn var mindre, fra 9,0 til 10,2 prosent. Litt over halvparten av alle sysselsatte kvinner med lang høyere utdanning arbeider i offentlig forvaltning. Blant menn jobber rundt en tredel med tilsvarende utdanning i offentlig forvaltning, mens en stor gruppe jobber innenfor faglig og vitenskapelig tjenesteyting og i IKT-næringene. Ellers jobber over 8 prosent av de høyt utdannede mennene i industrien selv om de relativt sett utgjør en liten andel av den totale industrisysselsettingen.

Figur 1. Andel sysselsatte med lang høyere utdanning (over 4 år) etter kjønn. Alle næringer

2008 2013
Begge kjønn 8.1 9.9
Kvinner 6.9 9.5
Menn 9.0 10.2

Liten, men økende andel med lang utdanning i industrien

Tradisjonelt har andelen sysselsatte med lang høyere utdanning vært stor innen offentlig forvaltning og forholdsvis moderat innen industrien, slik figurene 2–4 viser. I offentlig forvaltning var andelen 13,9 prosent og i industrien 6,7 prosent i 2013. I øvrige næringer økte gruppen med høyere utdannelse fra 6,7 prosent i 2008 til 8,3 prosent i 2013.

Antall sysselsatte med lang høyere utdanning steg med 57 000 fra 2008 til 2013. Av disse gikk litt over 3 000 til industrien, nærmere 24 000 til offentlig forvaltning og i underkant av 30 000 til øvrige virksomheter.

For industrien betød dette at det var en vekst i sysselsatte med lang utdanning på 25 prosent, mens den samlede industrisysselsettingen falt med 7 prosent eller 19 000 personer. Det betyr at industrien har blitt mer utdanningsintensiv i perioden. Det samme har skjedd i offentlig forvaltning og i resten av økonomien. I forvaltningen økte samlet sysselsetting med vel 8 prosent, men økningen i sysselsatte med lang utdanning var på 27 prosent. De tilsvarende tallene for resten av økonomien var henholdsvis 3 og 13 prosent.

Er kvinnene i ferd med å ta igjen mennene?

Det har vært en sterkere økning i sysselsettingen blant kvinner med lang høyere utdanning enn for menn fra 2008 til 2013. Mens 39 posent av de langtidsutdannede var kvinner i 2008, økte andelen til 44 prosent i 2013.

Når det gjelder kvinnene som jobber i industrien, viser figur 2 at 5 prosent hadde lang høyere utdanning i 2008, mens det samme var tilfelle med i underkant av 8 prosent i 2013. For menn var økningen i andelen langtidsutdannede mindre markert. Det er likevel verdt å merke seg at under 2 posent av alle sysselsatte i industrien var kvinner med lang høyere utdanning i 2013. Den tilsvarende andelen for menn var 5 prosent.

I offentlig forvaltning har kvinnene med lang høyere utdanning gradvis tatt over for menn. Mens det var om lag like mange i utdanningsgruppen i 2008, var 57 prosent kvinner og 43 prosent menn i 2013. Vi finner samme bildet både i kommunal og statlig forvaltning selv om kvinneandelen blant langtidsutdannede historisk sett har vært større i kommunene enn i staten. I 2013 var kvinneandelen over 60 prosent i kommuneforvaltningen mot 55 prosent i statsforvaltningen.

Figur 2. Andel sysselsatte med lang høyere utdanning (over 4 år) etter kjønn. Industri

2008 2013
Begge kjønn 5.0 6.7
Kvinner 5.0 7.9
Menn 5.0 6.4

Figur 3. Andel sysselsatte med lang høyere utdanning (over 4 år) etter kjønn. Offentlig forvaltning

2008 2013
Begge kjønn 11.9 13.9
Kvinner 8.5 11.2
Menn 20.2 20.6

Figur 4. Andel sysselsatte med lang høyere utdanning (over 4 år) etter kjønn. Øvrige virksomheter

2008 2013
Begge kjønn 6.8 8.3
Kvinner 5.7 8.0
Menn 7.4 8.5

Ny tabell i nasjonalregnskapet

Statistisk sentralbyrå publiserte 12. mai 2016 tabellen «Lønn og sysselsetting, etter næring, utdanning og kjønn», som en del av årlig nasjonalregnskap. Tabellen vil oppdateres hvert år samtidig med at de øvrige tabeller fra årlig nasjonalregnskap blir oppdaterte og ferdigstilte endelige årlige nasjonalregnskap innarbeides. Statistikken omfatter sysselsatte personer, utførte timeverk, lønnskostnader og lønnskostnader per utførte timeverk og har, som navnet tilsier, fordeling på næring, utdanning og kjønn. Utdanningsgrupperingen bygger på Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS2000) og omfatter fem utdanningsgrupper og én gruppe der utdanningen ikke er kjent. Utdanningsgrupperingen er for øvrig identisk med grupperingen benyttet i Statistisk sentralbyrås siste framskrivninger av tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft etter ulike utdanninger.

Kontakt