Flere norske studenter i utlandet

De øvrige nordiske landene, med unntak av Island, har en lavere andel studenter som tar høyere utdanning i utlandet. Tilsvarende tall for Island var 24 prosent, for Sverige, Finland og Danmark var tallene henholdsvis 4, 3 og 3,5 prosent. Det var flest studenter med norsk statsborgerskap i Storbritannia, Australia og USA. Antallet studenter i utlandet er beregnet ut fra innrapporterte tall fra det enkelte medlemsland i OECD.

De fleste studenter i Norge med utenlandsk statsborgerskap kommer fra Sverige, Danmark og Tyskland. 1 000 studenter i Norge har svensk statsborgerskap, 760 har dansk og 450 har tysk statsborgerskap. Dette utgjør henholdsvis 0,5, 0,4 og 0,25 prosent av den totale studentmassen.

Studentmobiliteten mellom OECD-land skiller ikke mellom personer med utenlandsk statsborgerskap som bor permanent i landet og de som kommer til Norge kun for å følge et utdanningsløp på universitets- og høgskolenivå. I tillegg er innenlands- og utenlandsstudentene i Norge talt på et bestemt referansetidspunkt i kalenderåret, men enkelte utvekslingsprogram er av en slik varighet (<1 år) at det faktiske antall studenter med utenlandsk statsborgerskap kan være noe høyere.

Omfanget av studentmobiliteten mellom land påvirkes gjerne av faktorer som: Språkbarrierer, utdanningsinstitusjoners omdømme, innpass og godkjenning av utdanning tatt i utlandet, begrenset mulighet for høyere utdanning i eget land og restriktive opptakskrav til enkeltutdanninger. Også semesteravgifter og studielånsmuligheter påvirker studentmobiliteten.

Stadig økende kvinneandel blant avlagte doktorgrader

I samtlige OECD-land, med unntak av Mexico og Belgia, har kvinneandelen økt blant de som avlegger doktorgrader sammenlignet med studieåret 1997/98. Selv om det er flere kvinner enn menn som fullfører utdanning på videregående skolenivå og universitets- og høgskolenivå i Norge, er det fortsatt flere menn enn kvinner som avlegger doktorgrad. Norge har fortsatt en lavere kvinneandel enn gjennomsnittet i OECD. Kvinneandelen var 34 prosent i Norge i 2000/01, mens gjennomsnittet i OECD var 38 prosent.

I Finland var kvinneandelen på hele 48 prosent. For Sverige, Danmark og Island ¹ var de på henholdsvis 39, 42 og 50 prosent.

Utdanningsnivået stiger i alle OECD-land

Utdanningsnivået har steget i samtlige OECD-land over tiårsperioden 1991-2001. Den største økningen i utdanningsnivået mellom 1991 og 2001 hadde Irland der økningen var hele 28 prosentpoeng, fra 20 prosent i 1991 til 48 prosent i 2001. De største andelene av befolkningen i alderen 25-34 år med utdanning på universitets- og høgskolenivå finnes i Canada, Irland og Japan med henholdsvis 51, 48 og 48 prosent i 2001.

I 1991 hadde 27 prosent av befolkningen i Norge i alderen 25-34 år fullført en utdanning på universitets- og høgskolenivå. I 2001 var denne andelen 38 prosent. Dette gir Norge tilnærmet samme andel som Belgia, Finland, Korea, Sverige, Spania og USA.

Statistikken er hentet fra publikasjonen "Education at a Glance, 2003", som utgis i dag (16. september 2003) i regi av OECD (se http://www.oecd.org/ ).

^{1 1990/00-tall. På Island avlegges svært få doktorgrader per studieår, og kvinneandelen påvirkes av dette.}

Tabeller

Tabell 1 Prosentandel av utenlandske statsborgere i høyere utdanning fordelt på nordiske studieland. 1998 og 2001

Tabell 2 Prosentandel av nordiske studenter som tar universitets- og høgskoleutdanning i utlandet. 2001

Tabell 3 Prosentandel av avlagte doktorgrader til kvinner. 1997/98-2000/01

Tabell 4 Prosentandel av befolkningen i alderen 25-34 år som har utdanning på universitets- og høgskolenivå. 1991, 1996 og 1998-2001

Tabell 5 Utenlandske studenter i prosentandel av alle studenter, fordelt på vertsland, 1998 og 2001