Flest kvinner tar bachelor- og mastergrader

OECD-rapporten Education at a Glance 2016 viser at 63 prosent av dem som fullførte en bachelorgrad i Norge i studieåret 2013/14, var kvinner. Blant alle OECD-landene var det bare Sverige som hadde en større andel kvinner – 69 prosent. I kun tre land – Tyskland, Japan og Sveits – ble majoriteten av bachelorgradene fullført av menn.

På masternivå ble 58 prosent av utdanningene i Norge fullført av kvinner. Dette var omtrent som gjennomsnittet for alle OECD-landene. På Island og i Latvia sto kvinner bak nesten 7 av 10 grader fullført på dette nivået. Kvinneandelen var minst i Japan og i Tyrkia med henholdsvis 32 og 43 prosent.

Det er først på doktorgradsnivå at menn står bak et flertall av gradene som ble fullført i løpet av studieåret 2013/14. Slik var det både i Norge og i gjennomsnitt for OECD-landene. I snitt ble 47 prosent av doktorgradene dette året ble fullført av kvinner, mens det samme var tilfelle for 49 prosent av gradene i Norge. I elleve OECD-land utgjorde kvinner minst halvparten av doktorgradene. Av de nordiske landene var det kun i Finland et flertall var kvinner (53 prosent). De øvrige nordiske landene hadde, i likhet med Norge, en kvinneandel på rett i underkant av 50 prosent.

Nyere tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 52 prosent av doktorgradene i studieåret 2014/15 ble avlagt av kvinner, og Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) oppgir at kvinneandelen ventes å øke ytterligere.

Under halvparten fullfører bachelor på normert tid

I Education at a Glance 2016 blir det også presentert gjennomstrømningsanalyser i høyere utdanning for 24 OECD-land med tilgjengelige data. I 15 land med opplysninger på individnivå hvor hver person kan følges over tid (longitudinelle data) fullførte i gjennomsnitt 41 prosent av bachelorstudentene sine heltidsstudier på normert tid. 18 prosent av studentene som startet på en heltids bachelorutdanning noen år tidligere, var imidlertid ikke lenger i utdanning i 2013/14. Resten av studentene (40 prosent) var fortsatt i utdanning utover normert tid.

Ser man på de samme landene og de samme studentene i tre år etter normert tid, så hadde 69 prosent fullført en grad på universitets- og høgskolenivå – en økning på 28 prosentpoeng fra normert tid.

Kun bachelorstudentene i Storbritannia hadde en høyere gjennomføringsprosent på normert tid enn studentene i Norge. Om lag 70 prosent av heltidsstudentene i Storbritannia som fullførte sin bachelorutdanning i 2013/14, hadde fullført på normert tid. I Norge fullførte 50 prosent av heltidsstudentene på bachelorprogram på normert tid.

Yngre har høyere utdanning

I gjennomsnitt for OECD-landene i 2015 hadde 43 prosent i alderen 25–64 år videregående skole som høyeste fullførte utdanning. For denne aldersgruppen hadde ytterligere 35 prosent utdanning på høyere nivå, mens 22 prosent hadde utdanning på grunnskolenivå eller lavere. I ni OECD-land hadde størst andel utdanning på universitets- og høgskolenivå, deriblant både Norge og Island.

For personer i alderen 25–34 år var utdanning på universitets- og høgskolenivå mest vanlig i om lag halvparten av landene. Som et gjennomsnitt for alle OECD-landene hadde 42 prosent av alle i alderen 25–34 år utdanning på høyere nivå i 2015, men her er det store forskjeller mellom noen land. I land som Kina og Costa Rica hadde bare rundt 20 prosent i denne aldersgruppen utdanning på høyere nivå, i Tsjekkia og Slovakia over 60 prosent.

I Norge hadde 48 prosent i denne aldersgruppen utdanning på høyere nivå, mens 33 prosent hadde sin høyeste fullførte utdanning på videregående skolenivå.